Katolikker kjemper om å slå Hillary

En gang fryktet konservative amerikanere å få en katolsk president. Nå håper mange av dem på det samme.

Alt tyder på at tidligere utenriksminister og presidentfrue Hillary Clinton blir Demokratenes kandidat under presidentvalget i november neste år.

Metodisten Clinton har fortalt at hun bærer en bibel i håndvesken og har snakket åpent om sin inspirasjon fra «social gospel». Det innebærer en forståelse av kristen tro som gjør kamp for fattige og undertrykte til en hovedsak. Samtidig er hun en rød klut for mange konservative kristne amerikanere på grunn av sine liberale holdninger til noen av de mest omstridte verdispørsmålene, særlig abort og homofili.

Ny situasjon

For enhver republikansk presidentkandidat er de evangeliske kristne en viktig velgergruppe. Uten solid oppslutning i dette segmentet, som utgjør en firedel av den amerikanske befolkningen, er det vanskelig å vinne nominasjonen – og i neste omgang valget.

Selv om mer enn hver femte amerikaner er katolikk, har USA bare hatt én eneste katolikk som president: demokraten John F. Kennedy (1961–63). Før han ble valgt, uttrykte mange på høyresiden bekymring for at en pavens mann skulle flytte inn i Det hvite hus. Den typiske representanten for politisk konservative amerikanere har vært en «white anglo–saxon protestant» (hvite anglosaksiske protestanter), forkortet til wasp.

Drøyt 50 år senere er stemningen en helt annen. Det er betydelige sjanser for at den republikanske kandidaten under neste års valg vil være katolikk. Det er også fullt mulig at vedkommende ikke er hvit, og en ørliten sjanse for at vedkommende er kvinne. Her følger en presentasjon av livssynsbakgrunnen til republikanerne som så langt har kastet seg inn i nominasjonskampen, sortert etter når de har lansert sine kampanjer.

Ted Cruz: Sørstatsbaptist

– Så hvis noen spør meg om troen er virkelig, om forholdet til Jesus er virkelig, kan jeg fortelle dere at hvis det ikke var for at faren min hadde gitt livet sitt til Kristus, ville jeg blitt oppdratt av en enslig mor uten å ha en far i hjemmet, sa han i 2013.

Faren, som er født på Cuba, er i dag pastor.

Rand Paul: Presbyterianer

– Troen har aldri vært lett for meg, aldri vært lett å snakke om og aldri vært fri for motforestillinger, sa han i 2012.

Samtidig har han understreket at han mener det er viktig at kristne engasjerer seg politisk.

Marco Rubio: Katolikk

Fortsatt frekventerer han og kona en sørstatsbaptistisk menighet i Miami. De verdsetter forkynnelsen og barneopplegget. Betoningen av nattverden er likevel noe av det som gjør at han kjenner sterk katolsk identitet.

Ben Carson: Adventist

– Jeg tror det er forholdet til Gud som betyr mest, sa Carson til Religion News Service i 1999.

Han ble for alvor en politisk figur etter at han tok et sterkt oppgjør med politisk korrekthet og Barack Obamas helsreform som taler under Den nasjonale bønnefrokosten i Washington DC i 2013, med presidenten sittende ved sin side.

Carly Fiorina: Uten medlemskap

Hun vokste opp i en episkopal familie. Moren var søndagsskolelærer. Hun er ingen fast kirkegjenger, ifølge New York Times. Men hun har fortalt at hennes og ektemannens personlige forhold til Jesus Kristus reddet henne fra desperat sorg da da den rusavhengige datteren deres døde.

Troen var også viktig for henne da hun fikk brystkreft.

Mike Huckabee: Sørstatsbaptist

– Jeg tror det er den beste forberedelsen en person kan ha for offentlig tjeneste, sa Huckabee om pastorkarrieren. Men aldri tidligere har en ordinert pastor blitt president i USA.

I 2008 prøvde han seg som presidentkandidat, men etter en lovende start mistet han oppdrift utover nominasjonskampen.

Rick Santorum: Katolikk

– Jeg tror ikke på et Amerika der skillet mellom kirke og stat er absolutt, sa han i 2012.

Samme år gjorde han det uventet bra i nominasjonen, men ble til slutt hektet av. Nå prøver han seg igjen. I mellomtiden har han jobbet for en kristen filmdistributør og markert seg som en tydelig sosialkonservativ skikkelse.

Jeb Bush: Katolikk

– Jeg elsket Den katolske kirkes absolutte natur. Den vant gjenklang i meg, sa han til The New York Times i vinter.

George Pataki: Katolikk

Generelt er det sjelden han snakker om troen sin, stort sett selektivt ved anledninger der dette har vært fordelaktig, ifølge Religion News Service.

Lindsey Graham: Sørstatsbaptist

– Styrken til denne nasjonen er at folk kan dyrke Gud på sin egen måte, har han sagt.

Rick Perry: Evangelisk frimenighet

– Jeg tror virkelig at Gud har satt meg på dette stedet for å gjøre hans vilje, sa han i 2012. Det året prøvde han også å bli presidentkandidat, men kampanjen gikk i stå etter at han falt i staver om egen politikk under en tv–sendt debatt.

Som guvernør organiserte han i 2011 et bønnemøte på et sportsstadion med 30.000 deltakere om USAs «moralkrise».

I fjor ble Perry døpt for andre gang.

Donald Trump: Presbyterianer

– Jeg synes religion er en fantastisk ting. Jeg synes min religion er fantastisk, sa Trump til Christian Broadcasting Company i 2012.

Trump opplyste at han alltid går i kirken i julen og påsken og ved store anledninger. Datteren hans, Ivanka Trump Kushner, har konvertert til jødedommen. Trump har sagt til The Jewish Voice at han er beæret av det.

Bobby Jindal: Katolikk

– Det aller tidspunktet i mitt liv var det øyeblikket da jeg fant Jesus Kristus, sa han under en bønnesamling i Sør–Carolina tidligere denne måneden. Han har sagt at han best kan beskrives som en evangelikal katolikk. Han har markert seg med flere utspill om alt fra evolusjon til ekteskapet som omfavnes av den religiøse høyresiden. Han har også hevdet at det finnes islamske soner i europeiske byer der mennesker ikke vil la seg integrere, men «kolonisere og overta kulturen».

I tillegg til disse kandidatene er det ventet at Wisonsin–guvernør Scott Walker og New Jersey–guvernør Chris Christie (katolikk) og Ohio–guvernør John Sasich (eks–katolikk, nå episkopal) vil slutte seg til nominasjonskampen.