Listhaug kan vente seg nye asylrunder i Stortinget
Det er ikke ventet at innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil legge fram større endringer i forslaget om å begrense asylstrømmen. Dermed er det duket for nye asylrunder i Stortinget.
Det oppdaterte forslaget er mer eller mindre klart, men må behandles i statsråd før det presenteres for offentligheten.
– Vi vil legge fram forslaget i begynnelsen av april, sier innvandrings- og integreringsministerSylvi Listhaug (Frp) til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter det NTB erfarer har ikke Listhaug vært interessert i å gjøre større endringer i høringsforslaget hun la fram i romjulen.
Sa nei til alt
Flere av forslagene i den forrige pakken, som inneholdt 40tiltak for å begrense strømmen av asylsøkere til Norge, fikk hard medfart i høringsrunden.
Regjeringens samarbeidspartierKrF ogVenstre rynket kraftig på nesen, og Venstre sa nei til hele pakken.
Venstre-lederTrine Skei Grande mente regjeringen gikk mye lenger enn asylforliket mellom seks partier iStortinget gir rom for.
– De er dårlig utredet, slaktes av en rekke høringsinstanser og bryter med internasjonale konvensjoner og rettsstatsprinsipper, sa hun.
Etter uker med krangling og bråk mellom de seks partene i asylforliket på Stortinget, inviterte statsministerErna Solberg (H) til utluftingsmøte 1. mars.
Enslige mindreårige
Et av tiltakene som får hardest kritikk, er forslaget om å gi alle enslige mindreårige asylsøkere (EMA) midlertidig opphold til de er 18 år.
Et slikt system kan gjøre flyktningenes helse dårligere og læring vanskeligere, frykter kritikere.Advokatforeningen sier midlertidig opphold vil være i strid med barnets beste og internasjonale forpliktelser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nylig krevde Stortinget, motHøyre ogFrps stemmer, at regjeringen må vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for EMA.
Også ønsket om mer bruk av midlertidig opphold generelt, ved å øke botidskravet fra tre til fem år for å få permanent opphold, kritiseres for å sette asylsøkere unødig lenge «på vent».
Familiegjenforening
Også forslag om å stramme inn muligheten til familiegjenforening får motbør.
Regjeringen foreslo et tilknytningskrav om minst fire år i jobb eller studier før man kan få familien til Norge. I tillegg skal en innvandrer kunne forsørge familien før vedkommende får hente sine nærmeste til landet, altså et underholdskrav.
NHO Service har uttalt at dette i praksis betyr minst ti års ventetid på familiegjenforening, noe som nærmest innebærer at denne retten fjernes.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har pekt på at forslagene om familiegjenforening kan bryte med menneskerettighetene.
Utlendingsdirektoratet viser dessuten til en mulig utilsiktet effekt av strengere familiegjenforening, nemlig at flere hele familier flykter til Norge.
Rettssikkerhet
Flere av forslagene som berører retten til å søke asyl og adgang til utsendelse av personer med åpenbart grunnløse asylsøknader, vekker uro.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Asylsøkeres rettssikkerhet utfordres av forslag om å skjerpe beviskrav og stille strengere krav til sannsynlighet i søkernes forklaringer og ved utvisning av asylsøkere som nektes realitetsbehandling, ifølge Advokatforeningen.
UNHCR peker på at Norge har et juridisk ansvar for å sikre retten til å søke asyl.
Også regjeringens ønske om å innføre en mulighet til å bortvise asylsøkere som kommer fra andre nordiske land på grensen, uten å realitetsbehandle søknadene, fikk kritikk.
Flere organisasjoner mener UNHCRs ord må gjelde, fordi dette organet er satt til å tolke internasjonale avtaler på feltet.
