Etterlyser mer åndsdåp og tungetale

Den voksne generasjonen har ikke noe mot at den yngre overtar styringen. Men noen er sulten på mer «ånd» i møtene.

– Det burde åpnes dører for tungetale, åndsdåp og dåp igjen, sier Kari Knudsen (64) fra Drammen.

Sammen med venninnen Torill Lohne Eriksen (67) fra Hurum byr hun på brødskiver og te i leiligheten de deler under Hedmarktoppen 50+.

De siste ti, femten årene har Pinsebevegelsen hatt et generasjonsskifte. Predikantkonferansen er erstattet av LED-konferansen og yngre forkynnere og pastorer overtar lederverv fra de eldre.

Det har Eriksen og Knudsen intet imot. Særlig når de kan møte sin egen aldersgruppe på et eget stevne.

– Det er viktig at den oppvoksende slekt får lov til å styre, sier Knudsen.

– Hvordan ivaretar Pinsebevegelsen deres aldersgruppe?

– Vi er kanskje satt et lite hakk til side, sier Knudsen.

Venninnen understreker at hun som eldste i sin pinsemenighet ikke føler seg tilsidesatt.

– Men så har dere ikke så mange unge og barn, sier Knudsen.

– Jeg føler at vi verdsettes, men mange pinsemenigheter er i ferd med å miste en del barn og unge. Derfor er det viktig med sommerstevnet for familiene, sier Eriksen.

Åndsgaver

Men ett har de å utsette:

– Det har vært en dreining i Pinsebevegelsen mot mindre bruk av nådegaver, forkynnelse av åndens dåp og hele den biten. Men jeg tror den lengselen bor i så mange, sier Eriksen.

Knudsen er opptatt av at de godt voksne og eldre må bli utrustet til å møte de yngre med kjærlighet, slik at de ikke trekker seg tilbake og blir passive.

Selv har hun opplevd å ha gaven med å komme med budskap i tunger. Men i noen menigheter føler hun at det ikke er åpenhet for å komme med budskap.

– Men nå kjenner jeg at det begynner å bli en åpenhet igjen.

Eriksen tror de over 50 er opptatt av å åpne for åndsgavene igjen, ikke bare i Pinsebevegelsen, men i hele Kristen-Norge.

– Vi har opplevd store ting tidligere, der det har vært en viktig del av menighetslivet. Det er nok store ønsker om det her, sier hun.

– Hvordan ta inn mer åndsgaver uten å fremmedgjøre kirken for folk som ikke er vant til sånt?

– Det er spørsmålet. Vi må implementere det på en naturlig måte, sier Torill.

Settes mer pris på

Oddvar Tegnander, forkynner, forfatter og misjonær, peker mer på kulturelle skillelinjer, når Dagen spør om hvordan han Pinsebevegelsen har ivaretatt gruppen med de over 50 år.

– Det er nok et skille både kulturelt, musikalsk og måten det framfører ting på mellom oss og den yngre generasjonen. Men vi er jo frelst og på veg til himmelen. Samtidig har det skjedd en slik utvikling i samfunnet vi ikke har klart å følge skikkelig med på. Vi er ikke så veldig glad i høy musikk, noe som også har med ørekapasiteten å gjøre.

– Får dere nok tilbud, blir dere sett?

– Jeg tror vi blir mer og mer sett og satt pris på.

– Hva tenker du om skiftet fra eldre til yngre pastorer og ledere?

– Jeg beveger meg ikke i de sirklene, men de har kjørt fra meg. Jeg er glad for at bevegelsen ikke står stille. Stafettpinnen skal jo overlates til de yngre. Da jeg var ung, 19-20 år, gjennomlevde jeg alt det der.

Tegnander mener at skillene mellom generasjonene ikke var like store før, da de oftere hadde møter sammen.

– Etter hvert fikk ungdommene egne møter og festivaler.