Først sinne, så sorg over terroristene

Mannen til Roselyne skulle egentlig vært på konserten i Bataclan fredag kveld. Hun og de andre unge i sentrumsmenigheten i Paris ber Gud vende franskmenns hjerter til Ham.

– Etter hvert på fredagskvelden fikk mannen min inn masse meldinger fra folk som lurte på om han hadde det bra. Vi skrudde på nyhetene. Jeg tenkte; dette er ikke til å tro! To slik angrep på under ett år, forteller Roselyne.

Samlet til bønn

Hun sitter sammen med Johanne og Bethany i krypten i kirken Temple Du Marais, midt i Paris.

Utenfor kirken regner det lett. Soldater patruljerer forbi, med våpen og fast blikk. Det jødiske kvarteret ligger like bortenfor. Det samme gjør redaksjonslokalene til satiremagasinet Charlie Hebdo, som opplevde terroren i januar.

Sammen med 25 andre unge voksne har Roselyne nettopp vært med på bibeltime, lovsang og forbønn. Det gjør de hver tirsdag i denne kirken. Og den første tirsdagen etter terroren kom det flere enn vanlig.

Allerede rundt halv åtte begynte folk å ankomme kirken, som er en flott bygning fra 1600-tallet, med kuppel og ornamenter. Siden 1802 har den vært brukt av protestantiske menigheter. Nå er det l`eglise protestante unie som driver menigheten, med pastor Gilles Boucomonts som leder. Dagen snakket med ham mandag.

Sinne og sorg

Trygt innenfor i krypten forteller Roselyne om sine egne reaksjoner. Hennes datter pleier å jobbe rundt Stade De France i en av kioskene der.

– Da jeg tenkte på det, knakk jeg sammen. Jeg begynte å gråte. Etter hvert gikk gråten over i bedrøvelse over de som mistet livene sine, men også over de ungdommene som er så ødelagte som følge av radikalisering. Da begynte jeg å be, forteller hun til Dagen.

Også for Bethany, som er amerikaner bosatt i Paris, ble hendelsen en sterk opplevelse. Hun hadde bibeltime hjemme i leiligheten og skjønte ikke at noe var galt før meldingene begynte å tikke inn fra USA.

– Jeg ble helt slått i bakken. Hvordan kunne dette skje? Vi fortsatte bibeltimen med å be. Sånn sett ble det en fin stund.

Bethany har vært på Bataclan mange ganger på konsert. For en liten måned siden spiste hun på en av restaurantene som ble angrepet.

– Den delen av Paris er jeg mye i, nærmest daglig. Hvem vet? Om jeg ikke hadde hatt bibeltime hjemme er det stor sannsynlighet for at jeg ville vært i området.

Felleskap

Aller først under bønnemøtet er det lite snakk om terroren. Heller ikke under vitnesbyrdene kommer folk med sterke historier om fredagen. Når gruppen igjen deles i mindre bønnegrupper, kommer det mer.

Folk sitter med mye av den samme opplevelsen. Følelsene har gått fra sinne og vantro, til sorg og redsel, til å vende seg til Gud med bønn for landet, myndigheter og folk. At hatet ikke skal råde, at myndighetene må ta riktige valg i sin reaksjon. At livet og hverdagen skal tas tilbake – og det ganske umiddelbart.

Bringe håp

For Johanne var den onde dagen preget av merkelige tegn. Hun er opprinnelig fra Haiti og skylder, med et smil, på kulturen der. Hun jobbet tidligere på Stade De France. Også hun fikk inn mange meldinger fra venner og familie. Selv holdt hun seg inne.

– Jeg kikket ut av vinduet. Det var fredag kveld og det var ikke så mye som en katt i gatene.

Hun peker på en forskjell i reaksjonene denne gang i forhold til i januar.

– Da skulle alle være «Charlie». Nå er oppfordringen å be for Paris. Det synes jeg er bra. Jeg ber om at Gud må så dette frøet videre, og at vi kristne må be om hvordan vi kan bidra til å endre landet. Hvordan kan vi bidra til at unge mennesker ikke tar på seg bombebelter? Jeg tror vi må begynne å bry oss, vise medmenneskelighet og kristen nestekjærlighet.

Roselyne nikker. Hun viser til en annen markering i Frankrike.

– Det gikk ut en tekstmelding, som spredde seg raskt, om å tenne lys å sette det i vinduet. Jeg tenkte jaja. Men jeg tente et lys. Sammen med mannen min satt vi ved vinduet og ba. Det ble fint. Det var en solidaritetsmarkering.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.