Vil ha egne ressurssentre for menn

Helsepolitiker Kjersti Toppe (Sp) mener det bør opprettes 4-5 egne sentre for menn som er utsatt for vold og overgrep. 
Nå ber hun helseministeren om hjelp.

Frykt og sorg har preget mange foreldre etter at en mann innrømmet å ha forgrepet seg på fem gutter på to ulike barnehager i bergensområdet.

Forrige lørdag fortalte Dagen Tor Halstvedts tøffe historie. Halstvedt gav nylig ut boken «Tabu! En overgrepshistorie», der han forteller hvordan han som barn ble utsatt for overgrep, først av sin mor og så av sin far. Det finnes ikke mange menn som forteller sin historie så åpent som Halstvedt, men ifølge Statistisk sentralbyrå har nesten én av ti norske menn har opplevd overgrep.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:En mørk fortelling om lys

Sammen med Jarle Holseter i organisasjonen «Utsattmann» arbeider Halstvedt for at det skal etableres egne ressursenter for overgrepsutsatte gutter og menn i hvert av landets 19 fylker. I dag finnes det kun ett slikt ressurssenter, og det ligger iOslo.

Nå får de to støtte avKjersti Toppe som er nestleder i helse- og omsorgskomiteen. Hun vil kontakte helse- og omsorgsministerBent Høie (H) om saken.

– Jeg mener vi i hvert fall bør arbeide for slike ressurssenter i hver helseregion, sier Toppe som har lest Halstvedts historie.

Eget tilbud

Det finnes ressurssenter for overgrepsutsatte i hele landet fra før. Og de er åpne for menn. Men ifølge Holseter synes mange menn at disse senterne er vanskelig å oppsøke, blant annet fordi det først og fremst jobber kvinner der. Kjersti Toppe har forståelse for kravet.

– Det bør nok kanskje være et eget tilbud for gutter og menn i hver av de fire helseregionene. Og i en så stor region som Helse Sør-Øst bør det nok være to. Så fikk en se etter hvert om det er behov for flere.

– Jeg vil ta det opp med helseministeren for å få oversikt over tilbudet som finnes. Om dette mangler så vil jeg foreslå at det bør være et slikt senter i alle helseregioner, sier Toppe.

Lite rom

Halstvedt opplevde som voksen mann å ikke bli tatt på alvor med sin historie. Han mener overgrep mot menn fortsatt er tabubelagt. Toppe gir ham langt på vei rett.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Mange har følt at det ikke har vært rom for å snakke om det. Det har ført til at det blir lite kunnskap om temaet, og da blir det tabubelagt, sier Toppe.

– Sånn sett er Halstvedts historie viktig. Den slår oss i hjertet. Så er det jo viktig med generell kunnskap i politikken, helsemiljø, fastlege og på helsestasjoner, sier Toppe som også etterlyser økt forskning på tematikken.

Bedre redskaper

Overgrepsoffer Tor Halstvedt uttrykker en dyp frustrasjon over at det så sjelden felles dom i slike saker.

– Jeg har stilt samme spørsmål og reagert på at saker blir henlagt på grunn av bevisets stilling.

– Er det i det hele tatt mulig å gjøre noe annerledes uten å gå på akkord med folks rettssikkerhet?

– Vi har fått bedre redskaper iStatens barnehus. Der har vi fått kompetanse på undersøkelser og intervju av barn som kan gi mer tillit i rettsapparatet. Selv om det ikke er snakk om beviser så kan intervjuene styrke barnets rettssikkerhet, tror Toppe som mener ventetiden er alt for lang ved de ti barnehusene som finnes iNorge.

Hun tror dagens situasjon strider mot folks rettsoppfatning, og ønsker seg strengere straffer for dem som dømmes for overgrep mot barn.

– De ødelegger jo liv. Det er ikke det samme som drap, men det er vanvittig ødeleggende. Jeg mener de burde straffes strengere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Likestilling

Stiftelsen Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep driver ADAM, en egen tjeneste for overgrepsutsatte menn. Lennart Persson er prest med ansvar for denne delen av arbeidet. Han bekrefter at mange menn opplever at det er høy terskel for å ta kontakt med de sentrene som finnes rundt om i landet.

– Selv om det informeres om at de har tilbud for menn og kvinner kan noen menn oppleve det som et tilbud for kvinner først og fremst. Mange har erfart at ved hjelpetilbud og andre steder så møter de stort sett kvinner. Da kan de lett føle at de er veldig alene med sin erfaring. Det er følsomt, sier Persson.

– Så langt har føringene handlet om likestilling. Men det er viktig å lytte til dem som har overgrepserfaring.

Gjør det enklere

Persson viser til at flere menn har stått frem med sine overgrepshistorier den siste tiden. Det gjør at en får bedre tilgang til hva behovene er, mener han.

– De sentrene som finnes i dag er båret frem av noen sterke, kvinnelige pionerer. Det er mer nytt at også menn står frem.

– Er behovene forskjellige for menn og kvinner?

– Ofte er behovene ganske like og det man sliter med er også mye likt. Men mange menn opplever likevel at det er enklere å ta kontakt et sted hvor de vet at dette er et tilbud for menn.

Han gleder seg over at Kjersti Toppe nå vil drøfte slike ressurssenter med helseministeren. Han er spent på hvor mange som vil ta kontakt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Så langt har det vært færre menn enn kvinner som har tatt kontakt. Det vil bli spennende å se om det er slik at flere tar kontakt når disse sentrene finnes.

Mandighet

Han får mange spørsmål om samliv, psykisk helse og arbeidsrelaterte problemer. Mange menn føler seg ensomme som menn.

– Dette med mandigheten blir satt på prøve på en annen måte enn kvinnelighet for kvinner. Jeg tror mange kan oppleve seg usikker på sin egen rolle og seksualitet. Fordi det passer dårlig inn i bilder av hvordan menn skal være, og det er vanskelig å finne et sted å snakke om det. Derfor kan menn være mer alene om disse tankene enn det kvinner er. Det vil forhåpentligvis forandre seg når en har flere eksempler.

– Hva er det menn spør om når de tar kontakt?

– Veldig mange opplever seg veldig ensomme. Mange har ikke snakket ordentlig om det med noen. Ofte trenger de at noen som de opplever tillit til kan høre­ på det de sier. En kan ha behov for å teste ut hvordan de har forstått ting, om de har skyld i over­grepene selv og hvordan det kan ha preget dem i livet.