Fullsatt kirke tok farvel med Geir Magnus Nyborg

Geir Magnus Nyborg er allerede savnet. Vi trenger flere som ham.

En fullsatt Foldnes kirke på Sotra vest for Bergen tok i går et siste farvel med teologen, medieviteren og gründeren Geir Magnus Nyborg. Nyborg døde to dager før han hadde fylt 67 år, og fikk dermed ikke oppleve pensjonisttilværelsen. En stor forsamling var, som Karl Johan Hallaråker innledningsvis sa det, samlet i takk rundt kisten hans.

Marianne Juvik Sæbø sang en av Johannes Kleppeviks mest kjente sanger, hvor ikke minst det siste verset stod som en ramme rundt begravelsen: «Eg har ein engel med meg på vegen, når livet mitt ebbar ut. Han syner meg himmelstranda, her er ikkje sorg og sut.»

Geir Magnus Nyborg hadde sin bakgrunn i den lutherske lavkirkeligheten, men var ikke først og fremst opptatt av å betone de innbyrdes ulikhetene kristne imellom. Kanskje var det betegnende at de to som forrettet begravelsen var Karl Johan Hallaråker og Rolf Kjøde, begge tidligere generalsekretærer i henholdsvis Indremisjonsforbundet og Normisjon, og begge ordinerte prester.

Når man så utover forsamlingen i Foldnes kirke, ble det levende illustrert, det flere har trukket frem som en viktig kvalitet ved Geir Magnus Nyborg, at han førte mennesker sammen. Her var et bredt spekter av nåværende og tidligere kolleger og av ledere fra en hel rekke kristne sammenhenger. Nyborg var ikke en som strødde om seg med skarpe karakteristikker og harde ord, han hadde lettere for å skaffe seg venner enn fiender.

Rolf Kjøde fortalte i minneordet om hvordan Nyborg allerede på Katedralskolen satte ut livskursen ved å velge latin, gresk og hebraisk med sikte på teologistudiet. Da studiene var fullført, hadde Nyborg allerede blitt engasjert av kristent mediearbeid.

Dét skulle bli et sentralt arbeidsfelt for ham i årene fremover. Nyborg var ikke en som søkte oppmerksomhet for sin egen del. Derfor vil vi i årene fremover antakelig se at fruktene av hans livsgjerning er enda større enn vi har vært klar over.

Kjøde beskrev noe av Nyborgs særpreg godt da han pekte på Kystradioen, et tydelig resultat av Nyborgs gründerånd, som «må ha vore heilt i kvalitetstoppen i det kristne nær- og lokalradiomangfaldet».

For: «Kristen verdiformidling med kvalitetsstempel var viktig for mediemannen og misjonæren.» God intensjon er avgjørende viktig, men det betyr også noe hvorvidt formidlingen skjer på en kvalitativt god måte. Nyborg var opptatt av både budskap og formidling.

Det er fint å høre om hvordan familien beskriver Nyborg som en idealist, som en som sa nei takk til godt betalte jobber fordi han heller ville følge kallet sitt. Det handlet ikke om å plassere seg selv i sentrum eller å maksimere sin egen prestisje, men om å arbeide for og gi akt på «Alt som er sant, alt som er ære verd, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som folk taler vel om, alt som duger og er ros verd», slik apostelen Paulus uttrykker det i Filipperbrevet.

I én forstand er det mange år siden misjonærtilværelsen i Peru, som foregikk ved overgangen fra 1970-tallet gil 80-tallet. Men egentlig fortsatte misjonærtilværelsen frem til hans siste åndedrag. For samtidig som han ikke primært engasjerte seg i alle mulige løpende indrekirkelige debatter, var det aldri tvil om hvor Nyborgs brede engasjement hadde sitt utspring.

NLA-rektor Erik Waaler omtalte Nyborg som en idérik leder med gjennomføringskraft. Waaler trakk frem Nyborgs «alminnelige visjonære måte å se virkeligheten på». Det handlet ikke om å være pretensiøs eller å omgi seg med svulstige klisjeer, men om å få øye på mulighetene som finnes.

Før han lyste fred over kollegaens minne, omtalte Waaler Nyborg som et menneske med hjertet på utsiden. Dét var det nok mange i Foldnes kirke som kunne kjenne seg igjen i.

Og samtidig som han var kjent som både snill og raus, kunne datteren Carmen med et sørgmodig smil også fortelle om at han hadde sine grenser. For dem som husker tv-serier fra TV 2s første år på 1990-tallet var det talende nok at Nyborg ikke syntes det var passende å se på lettkledde badevakter i Baywatch eller ufiltrert sjekking i Casanova.

Nyborg var en stor forteller, sa Rolf Kjøde med rette. Det har vi også erfart på julebord i Dagen. Han «blei lett selskapets sentrum, men ikkje påtrengande.» «Vi elska å høyre han, også når han parodierte nokre av oss som er samla her i dag», fortsatte Kjøde, for: «Han parodierte utan å henge ut, fordi humoren eigentleg var fylt av ein kjærleikens sjølvironi.»

Dette står som en treffende karakteristikk både av god humor og av Geir Magnus Nyborg. Trangen til å heve seg over andre er blant menneskenes mindre sympatiske trekk. Den ydmyke erkjennelsen av at vi alle har våre feil og mangler står mer i tråd med virkeligheten, og er nærmest uovertruffen som brobygger mellom denne verdens mennesker.

I sin preken gjenga Kjøde et av Nyborgs mange gode medieråd: «Vær vennlig. Vær enkel. Vær tydelig. La lyset skinne klart.»

Geir Magnus Nyborg er allerede savnet. Vi trenger flere som ham.