KrF, abortsaken og regjeringsdeltaking

Dagen har i et par lederartikler de siste ukene kommentert KrF, abortsaken og regjeringsdeltakelse, noe jeg gjerne vil kommentere kort.

Dagens utgangspunkt er tydeligvis at KrF ikke kan sitte i regjering så lenge det finnes lover som partiet er verdimessig og prinsipielt uenig i. Men partiet kan være i Stortinget. Dette er en logisk brist - tross alt er det Stortinget som vedtar de samme lovene.

I regjering skal en riktig nok sette lovene ut i livet, men en har samtidig mulighet til å bidra til å begrense skadevirkningene av lover en er sterkt uenig i. KrF er det eneste parti som i hvert eneste storting etter at abortloven ble vedtatt har reist abortsaken. Om kort tid blir også dette Stortinget utfordret gjennom vårt forslag til grunnlovsfesting av retten til liv fra unnfangelsen til en naturlig død.

Avisen Dagens tolking av Tønsbergvedtaket er ikke i samsvar med partiets egen tolking. Det var et situasjonsbestemt vedtak som gjaldt regjeringsspørsmålet i 1981. Noe av debatten i landsmøtet i 1983 dreide seg om hvorvidt vedtaket fra Tønsberg skulle gjelde for hele stortingsperioden (fram til 1985) eller kunne endres da. Et stort flertall i landsmøtet i 1983 åpnet for regjeringsdeltakelse i løpet av stortingsperioden.

I etterkant av landsmøtet i Oslo ble Aano-utvalget satt ned. Utvalgets mandat var som følger: «Utvalget skal analysere samfunnsutviklingen med utgangspunkt i den økende sekularisering og normoppløsning, og vurdere hvordan et kristent menneske- og verdisyn kan få større gjennomslagskraft. Utvalget skal vurdere KrFs rolle i dette bildet og hvilken strategi som best kan fremme et kristent menneske- og verdisyn i ulike politiske situasjoner.»

Dagen tar feil når de hevder at utvalgets konklusjon var at KrF ikke kunne ha det direkte politiske ansvar og ha ansvarlig statsråd når det gjaldt saker som for eksempel abortsaken.

Utvalget konkluderte bl.a. med at KrF heller ikke i framtida bør ta medansvar i en regjering som fremmer lover i konflikt med grunnleggende menneskeretter slik partiet forstår disse ut fra sitt grunnsyn. Samtidig understreket utvalget at det er prinsipiell forskjell på å fremme lover en er uenig i og å delta med regjeringsansvar der en del av oppgaven er å administrere lover en har gått imot og fremdeles er dypt uenige i.

Videre påpekte utvalget at det å lide nederlag i en lovsak ikke uten videre må føre til at en trekker seg ut fra de departementer eller etater som har ansvar for å administrere loven. I praktisk politikk kan en få valg mellom to alternativer som begge er i konflikt med partiets grunnsyn. Det avgjørende må være om det svekker partiets evne til å arbeide videre for sitt prinsipielle standpunkt.

Når spørsmålet om regjeringsdeltakelse er aktuelt, vil en alltid måtte vurdere om de sakene partiet kjemper for, er best tjent med at vi er med i regjering eller utenfor regjering. Fordelene ved å delta i regjering er blant annet at en kan være med å legge premissene for politiske vedtak, og det vil særlig gjelde i departementer partiet leder.

I de to siste regjeringene vi har deltatt i, har KrF valgt å ta ansvar for ledelsen i Helsedepartementet. I denne tiden ble det gjort mer for abortforebygging enn noen gang, gjennom økte bevilgninger og mer offensive planer. Men viktigst av alt var at det i denne tiden ble mulig å endre bioteknologiloven og styrke rettsvernet om det ufødte liv i norsk lov for første gang på 30 år. Det hadde ikke skjedd uten KrF i dette departementet.

Dagfinn Høybråten

KrF-leder