Tunisisk demokratisk dialog hedres med fredspris
Tunisia er den arabiske vårens eneste suksesshistorie. Fire store samfunnsorganisasjoner hedres med Nobels fredspris fordi de har tatt grep for å redde en skjør demokratiprosess.
Les flere saker og reaksjoner på fredsprisen 2015
Kvartetten for nasjonal dialog består av fire organisasjoner: Fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De fire organisasjonene samlet seg sommeren 2013, da demokratiprosessen sto i fare for å bryte sammen, påpeker Nobelkomiteen i sin begrunnelse for årets fredspris. Den trekker fram at organisasjonene samler ulike sektorer i det tunisiske samfunnet; arbeidsliv, rettsstaten og arbeidet for menneskerettigheter.
De fire organisasjonen sikret prosessen som ga landet en ny grunnlov og sørget for folkets støtte, påpeker Nobelkomiteen.
Mektig fagorganisasjon
Selv om Nobelkomiteen understreker at det er kvartetten, og ikke hver av organisasjonene, som hedres med årets fredspris, er det ikke til å komme fra at den mektige fagorganisasjonen UGTT har spilt en vesentlig rolle. Organisasjonen var nominert til fredsprisen også i fjor.
UGTT ble grunnlagt i 1946 og var fra starten av langt mer enn en fagforening, skriver Carnegie Endowment for International Peace. Grunnleggeren Farhad Hached brøt ut fra fagbevegelsen under det franske kolonistyret. Han ville kjempe for tunisisk uavhengighet. I 1952, fire år før Tunisia ble uavhengig, ble han drept i et attentat som franske agenter mistenkes for å stå bak.
Selv om organisasjonen ble antatt å stå de tunisiske diktatorene nær, sto UGTT friere enn andre arabiske fagorganisasjoner. Organisasjonen kjempet for sosial rettferdighet og arbeiderrettigheter, og organiserte streiker i protest mot makthaverne. Med sin store medlemsmasse og sitt organisasjonsapparat kunne UGTT måle styrke mot regjeringspartiet, og senere islamistbevegelsen, skriver Carnegies Endowmentss medarbeider Sarah Chayes.
Også de andre tre organisasjonene som utgjør kvartetten har en lang historie, advokatforeningen ble stiftet alt i 1887 og industriforeningen i 1947. Den tunisiske menneskerettsligaen er yngst i flokken, etablert i 1976. Alle var altså virksomme og akseptert av Tunisias makthavere.
Chayes mener at strukturene i slike etablerte organisasjoner kan være avgjørende for å legge til rette for overenskomstene som trengs i kjølvannet av folkeopprør dere makthavere blir kastet.
Frustrasjonen
Det var i Tunisia at folkeopprøret i Midtøsten startet, ved at en fattig student satte fyr på seg selv i ren frustrasjon i desember 2010.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter at diktatoren Zine al-Abidine Ben Ali flyktet fra landet, ønsket både de moderate islamistene i Ennadha og en gruppe liberale, venstreorienterte sekulære partier å bestemme utviklingen videre.
Ennadha vant valget i oktober 2011 og dannet en samlingsregjering med to sekulære partier. Men etter hvert vokste misnøyen med partiets styringsevne.
Høsten 2013 ble situasjonen i landet beskrevet som en dyp krise, både økonomisk, politisk og sikkerhetsmessig.
Det var denne fagbevegelsen UGTT som lanserte forslaget om en nasjonal dialog.
Blodig
Heller ikke i Tunisia har prosessen vært bare fredelig, flere politikere er blitt drept i dragkampen om landets framtid. Både i juni og i mars i år ble dessuten turistmål rammet av terrorangrep. Den islamske staten IS hevdet å stå bak det siste – massakren på en strand i Sousse.
Men Nobelkomiteen håper likevel at årets fredspris vil minne om at Tunisia er en inspirasjon for krefter i Midtøsten og Nord-Afrika som søker fred og demokrati.
