Skeptisk til lov om kjønnsendring

Espen Ottosen er skeptisk til regjeringens forslag til lov som skal gjøre det enklere å skifte juridisk kjønn.

Den nye loven som ble behandlet i statsråd fredag gjør det mulig å skifte kjønn i folkeregisteret uten at det foreligger en bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Lovproposisjonen sier blant annet at retten til å endre juridisk kjønn bør baseres på egen opplevelse av kjønnsidentitet.

– Jeg har forståelse for at regjeringen ønsker å ivareta transpersoner som synes dagens lovverk er problematisk, men jeg er skeptisk til forslaget, sierEspen Ottosen til KPK.

Han mener at kjønn ikke bare handler om følelser.

– Biologiske forhold bør også tillegges vekt. Derfor er jeg skeptisk til at mennesker skal kunne skifte juridisk kjønn utelukkende basert på en egenerklæring.

Helse- og omsorgsministerBent Høie deler ikke Ottosens syn i saken.

– Lovforslaget er historisk ved at det ikke lenger skal være helsetjenesten, men personen selv som bestemmer om han eller hun har endret kjønn. Nå tar vi enkeltmennesket på alvor. Alle skal få lov å være den de er, sier Høie i en pressemelding.

Menneskerettigheter

Amnesty Internasjonal i Norge kaller lovforslaget en milepæl. Organisasjonen har lenge kjempet mot dagens krav om sterilisering og medisinsk behandling for å kunne endre juridisk kjønn. De har ment at dagens lovgivning bryter menneskerettighetene til transpersoner.

– Dette er en viktig seier for alle som i mange år har kjempet for menneskers rett til å være seg selv. Vi synes det er svært gledelig at norske myndigheter tar transpersoners menneskerettigheter på alvor, sierPatricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge til NTB.

Tredje kjønn

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i lovproposisjonen at de i høringsrunden har mottatt ønsker om å heller innføre en tredje kjønnskategori eller gjøre all lovgivning kjønnsnøytral, men har valgt å ikke omhandle disse problemstillingene. Ottosen varsler at debatten ikke er over.

– Selv om regjeringen har fått mye støtte for dette forslaget, bør det påpekes at debatten ikke nå er avsluttet. Mange mener det er diskriminerende at det ikke opprettes et tredje kjønn. Selv om jeg er skeptisk til om det faktisk finnes en tredje kjønn, synes jeg en slik løsning er mindre radikalt enn forslaget fra regjeringen, sier Ottosen som til daglig jobber som informasjonsleder iNorsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

– Det er mer naturlig at en person som fullt ut er fysisk kvinne blir registrert som et tredje kjønn, hvis vedkommende ønsker det, enn at vedkommende skal betraktes som mann, fortsetter han.

Også barn

Personer som har fylt 16 år skal ifølge den nye loven selv få bestemme om de vil endre sitt juridiske kjønn. Regjeringen foreslår også å senke aldersgrensen fra 18 til 16 år for å endre navn etter navneloven.

Også barn og unge mellom 6 og 16 år får mulighet til å skifte juridisk kjønn, med foreldrenes samtykke. Dersom bare én av foreldrene samtykker, kanFylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om å endre juridisk kjønn, dersom dette er til barnets beste.  

Barn under 6 år kan bare få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Tilstanden må da dokumenteres av helsepersonell.