PST kan få bortvise personer fra Norge
Regjeringen vil la PST fatte vedtak i bortvisningssaker som berører nasjonale interesser. I dag er det UDI som gjør dette.
– Endringen vil styrke myndighetenes muligheter til å vedta bortvisning i tilfeller hvor det er viktig at en beslutning skjer raskt, og uten at det er nødvendig å involvere for mange organer, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).
Forslaget innebærer at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gis fullmakt til å bortvise tredjelandsborgere av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser, samt til å bortvise eller utvise EØS-borgere dersom «norske myndigheter har innført tiltak for å motvirke eller bekjempe tilsvarende atferd hos norske borgere».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Den generelle samfunnsutviklingen tilsier at PST gis vedtakskompetanse i slike saker. Tiltaket vil også kunne virke forebyggende, sier Anundsen.
Beskyttelse
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er skeptiske.
– Vi har forståelse for at det innføres tiltak som kan beskytte samfunnet, men spørsmålet er om PST har god nok kompetanse til også å vurdere beskyttelsesbehovet til den det gjelder når de skal vurdere bortvisning, sier Jon Ole Martinsen, seniorrådgiver i NOAS, til NTB.
Han sier de foreslåtte endringene i utlendingsloven først og fremst vil få konsekvenser for spesialister og studenter fra andre land utenfor EØS-området og personer som søker familiegjenforening.
Martinsen tror samtidig ikke de foreslåtte lovendringene vil få betydning for mange.
– Vi ser med denne regjeringen et stort behov for å fremstå med handlekraft på dette feltet, men tiltakene som innføres får ikke nødvendigvis så store konsekvenser, sier han.
Høring
Utlendingsloven gir allerede i dag adgang til å bortvise en utlending av hensyn til landets indre sikkerhet, folkehelse, offentlig orden eller internasjonale forbindelser, men ikke med begrunnelsen «grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn». Ifølge forslaget skal også denne bestemmelsen åpne for vedtak om bortvisning.
Forslaget ble fredag sendt ut på høring, med høringsfrist til 1. september.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Radikalisering
Når det gjelder bortvisning av EØS-borgere, vises det til en dom i EFTA-domstolen, der en norsk statsborger ble nektet innreise til Island.
Islandske myndigheter mente nordmannen utgjorde en trussel mot offentlig orden og sikkerhet fordi han var medlem av motorsykkelklubben Hells Angels. De mente han reiste til Island som ledd i en prosess med å innlemme en islandsk MC-klubb i Hells Angels. Etter myndighetenes oppfatning vil det gi grobunn for organisert kriminalitet.
Dommen viste at det er tilstrekkelig at det må foreligger nasjonale tiltak for å motvirke eller bekjempe «tilsvarende atferd hos egne statsborgere» for å kunne utvise eller bortvise EØS-borgere, pekes det på i lovforslaget.
Ifølge forslaget kan endringen få betydning i saker der utledninger bevisst motiverer til radikalisering og voldelig ekstremisme, siden norske myndigheter har igangsatt en rekke tiltak for å motvirke dette nasjonalt gjennom en egen handlingsplan.
