Ny forskning på sosial angst overrasker

Et norsk forskningsprosjekt avdekker at sosial angst er mye mer arvelig enn tidligere antatt. Likevel varierer angsten mye over tid, og det er gode muligheter for å bli kvitt diagnosen.

Resultatene kommer fra en stor studie om sosial angst og unnvikende personlighetsforstyrrelse fra Folkehelseinstituttet (FHI).

LES:«Slank og veltrent når Jesus kommer»

Tidligere har man vært klar over at både arv og miljø spiller en rolle når noen utvikler sosial angst. Men at gener skulle ha en såpass stor betydning, var ikke forskerne klar over:

– Risikoen for å utvikle sosial angst henger sammen med unnvikende personlighetstrekk. Disse personlighetstrekkene kan gjøre at man unngår situasjoner man opplever som skumle. Mange benytter også sikringsstrategier for å skjule angsten. På sikt kan det lede til mer engstelse, sier Fartein Ask Torvik, forsker ved avdeling for genetikk, miljø og psykisk helse ved FHI.

Svinger

FHI har fulgt rundt 3.000 norske tvillinger over en tiårsperiode for å finne ut mer om hvordan psykiske lidelser utvikler seg. Det er resultatene for sosial angst blant kvinner som nå er klare. Forekomsten av sosial angst er tidligere vist å være noe lavere blant menn.

Litt sosial angst i noen situasjoner er helt naturlig for de fleste, men når nervøsitet blir til så sterk angst at det hindrer livsutfoldelse, blir det en diagnose. Sosial angstlidelse eller sosial fobi kan føre til markant, vedvarende ubehag. Personen sliter ute blant folk og kan få redusert arbeidsevne.

Tvillingene ble først intervjuet rundt år 2000/2001 og så igjen i 2010/2011, de var i 20-årene først og i 30-årene andre gang.

Ifølge Torvik hadde 3,7 prosent av deltakerne sosial angstlidelse i 20-årene, mens ytterligere 10,1 prosent hadde symptomer, men ikke i tilstrekkelig grad til å få en diagnose. Ti år senere hadde henholdsvis 5,1 prosent og 8,6 prosent sosial angstlidelse eller symptomer på dette. Til sammen var prosentandelene på 13,8 og 13,7 prosent, men det var ikke nødvendigvis de samme som led av sosial angst i 20-årene og 30-årene.

– Angsten var mindre stabil enn forventet. To tredeler av dem som hadde sosial fobi da de ble intervjuet i 20-årene, tilfredsstilte ikke lenger diagnosekriteriene da de ble intervjuet ti år senere. For enkeltpersoner svinger dette altså en del opp og ned, sier Torvik.

Betydning

Forskerne fant at den genetiske risikoen var der hele tiden, slik at personer med nedarvet risiko har lavere terskel enn andre for å reagere på miljømessige påkjenninger.

– Sosial angst er svært arvelig. Mens miljøet betyr mest på kort sikt, spiller genene dine en avgjørende rolle på lang sikt, sier Torvik.

– Hva betyr det?

– Dette betyr at effekten av miljøhendelser, som å bli mobbet eller å miste jobben, er av begrenset varighet. Effekten av de hendelsene som gjør at man får sosial angst på ett tidspunkt går rett og slett over. Det at sosial angstlidelse tross alt er så lite stabilt, kan gi håp for dem som sliter med dette, sier Torvik.

Når det gjelder langtidsrisikoen, som knyttes til gener, betyr funnene at man ikke helt blir kvitt risikoen:

– Hvis man har unnvikende personlighetstrekk, har man høy risiko for å oppleve sosial angst i perioder. Selv om man har hatt en god, trygg oppvekst, kan man oppleve sosial angst. Men har man en arvelig risiko, kan man lære seg å trosse tendensen til unngåelse og vite hva som kan gjøres hvis angsten slår inn. Selv om den genetiske risikoen er vedvarende, betyr det altså ikke at man må leve med plagene. Det finnes god behandling for sosial angst. Behandlingen går ut på å eksponere seg for de fryktede situasjonene og akseptere at man føler angst.