Mange rohingyaer har måttet søke tilflukt i flyktningleire etter de voldelige sammenstøtene med buddhister i delstaten Rakhine for tre år siden. Her venter beboere i en leir i Sittwe på å få utdelt nødhjelp. Mange fra minoriteten har betalt menneskesmuglere for å komme seg bort fra de harde kårene. Foto: Soe Zeya Tun / Reuters / NTB scanpix

Myanmar vil drøfte rohingya-flyktningene

Myanmar er for første gang villig til å drøfte hva som kan gjøres for å hindre at tusenvis av mennesker flykter fra landet i båter på vei til andre land i regionen.

Utenriksministrene fra Malaysia og Indonesia er torsdag ventet til Myanmars hovedstad Naypyidaw. Det skjer etter at de to lovet å ta imot de anslagsvis 7.000 migrantene fra Myanmar og Bangladesh som nå driver rundt i skrøpelige farkoster på havet.

Også den amerikanske statssekretæren Antony Blinken skal ha samtaler med myanmarske regjeringsmedlemmer torsdag, dagen etter at også USA sa seg villig til å ta imot noen av flyktningene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Regionalt møte

Myanmar har samtidig besluttet å delta på et regionalt møte om «båtfolket» i Bangkok fredag neste uke, opplyser kilder i det myanmarske utenriksdepartementet.

– Men vi vil ikke akseptere å kalle disse menneskene for rohingyaer, eller at Myanmar blir stemplet som kilden til båtfolk-krisen, sier en ikke navngitt tjenestemann.

Rohingyaene tilhører en muslimsk minoritet i delstaten Rakhine helt vest i Myanmar. Myanmar vil ikke gi rohingyaene status som en av landets mange etniske grupper. De blir derfor nektet statsborgerskap, selv om mange av dem har bodd i landet i flere generasjoner. Store deler av Myanmars buddhistiske befolkning anser rohingyaene som ulovlige innvandrere fra Bangladesh, og de blir vanligvis omtalt som «bengalere».

Menneskesmuglere

Tusenvis av mennesker antas nå å drive rundt i havet utenfor Indonesia, Malaysia og Thailand. Tidligere har mange av dem tatt seg i land i den sørlige delen av Thailand, men etter at myndighetene der avdekket massegraver med rohingyaer i jungelen og et nettverk med menneskesmuglere, har smuglermannskapet begynt å forlate båtene og overlate migrantene til seg selv.

Ingen av landene i regionen har til nå villet ta imot dem, i stedet er flere båter blitt tauet ut på åpent hav. Det antas at flere hundre mennesker allerede har mistet livet på havet, men det finnes ingen sikre tall. Øyenvitner har også fortalt om mishandling, drap og slåssing mellom bangladeshere og rohingyaer om bord på båtene.

Internasjonal hjelp

Malaysia og Indonesia anslår at det cirka 7.000 flyktninger befinner seg til havs og sa seg onsdag villig til å ta imot dem midlertidig, såfremt andre land hjelper til med å bosette dem eller sende dem tilbake til hjemlandet innen et år. Til nå har 40 prosent av de ankomne migrantene vist seg å være fra Bangladesh, ifølge det indonesiske utenriksdepartementet. Disse vil bli sendt tilbake til hjemlandet så fort de er identifisert.

Samtidig har marinen og kystvakten i Malaysia fått ordre om å lete etter båter med migranter og bringe dem til land.

Thailand har lovet å gi hjelp til migrantene ute på havet, men vil ikke la dem gå i land. Først etter at saken er drøftet på det regionale møtet i Bangkok neste uke, vil landet vurdere hva som skal gjøres videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Myanmar har til nå ikke ønsket å delta i debatten, og myndighetene har hele tiden avvist at myanmarsk politikk overfor rohingyaene har bidratt til krisen. (©NTB)

Les også
Flere hundre båtflyktninger reddet i Indonesia
Les også
Flere båtflyktninger reddet utenfor Indonesia