Mener verden blir et stadig bedre sted

Selv om mange vil huske 2015 som et år preget av krig, terror og flyktningkrise, blir verden stadig fredeligere, mener Harvard-psykologen Steven Pinker. Andre er mindre optimistiske.

Krig er i dag langt mindre vanlig en tidligere, terrorisme skjer sjelden og flyktningkrisen i Europa er slett ikke noe nytt, mener Pinker.

– Nyhetene villeder systematisk den som vil forstå verden, mener han.

Bare i løpet av de fem siste årene har konflikter tatt slutt i Tsjad, Peru, Iran, India, Sri Lanka og Angola, og dersom fredsforhandlingene i Colombia lykkes, vil det ikke lenger være krig på den vestlige halvkule, påpeker Pinker.

Relativt fredelig

I boken «The Better Angels of Our Nature» i 2011 karakteriserer Pinker utviklingen vi nå er vitne til som «den mest betydelige og minst verdsatte» i menneskehetens historie.

Til tross for borgerkrigen som raser i Syria, den ytterliggående islamistgruppa IS' herjinger og terroraksjoner som den vi ble vitne til i Paris, mener Pinker at 2015 har vært et relativt fredelig år, og langt fredeligere enn det tidligere århundrer har hatt å by på.

Han viser til konfliktdata innhentet av det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI og deres norske motstykke PRIO.

Riktig vei

Selv om statistikken viser en liten økning i antallet drepte i krig og konflikter de siste par årene, går den langsiktige trenden motsatt vei, sier Pinker.

På samme måte som kannibalisme og slaveri nesten er utryddet, er det mulig at også andre former for vold som det nå har blitt mindre av, slik som bruk av dødsstraff og krig mellom stater, en dag kan forsvinne helt, mener han.

– I 500 år pleide det å bryte ut to nye kriger årlig mellom vesteuropeiske land, men siden andre verdenskrig har det ikke skjedd en eneste gang, sier Pinker.

Mindre optimistisk

Historikeren Timothy Snyder ved Yale-universitetet i USA, som også tidligere har kritisert Pinker, er langt mindre optimistisk.

– Det er grunn til å bekymre seg både for at stater skal kollapse og for den globale oppvarmingen, noe som vil bety slutten på den usedvanlig fredelige perioden vi nå har blitt vant til, sier han.

– Dersom vi tror at det automatisk blir fred, kommer vi trolig til å bli så selvtilfredse at vi glemmer hva som må til, sier Snyder.

Mindre omfang

Pinker gir president Bashar al-Assad i Syria, president Vladimir Putin i Russland og framveksten av militant islamisme skylden for at volden i verden har blusset noe opp de siste par årene, men han understreker samtidig at det geografiske omfanget av kriger blir stadig mindre.

– Tidligere var det krig over hele jorda, og det var 30 kriger mellom 1945 og 1990 som kostet mer enn 100.000 menneskeliv, som i Hellas, Kina, Mosambik, Algerie, Tibet, Guatemala, Uganda og Øst-Timor, sier han.

– Med unntak av fjorårets lille krig i Ukraina, har krigssonen nå krympet til en halvmåne fra Sentral-Afrika gjennom Midtøsten til Sør-Asia, påpeker han.

Uvanlig med terror

Terrorangrep som det vi opplevde i Paris, Ankara, California, Beirut og Garissa i Kenya i år, ble store nyheter fordi det var uvanlige hendelser, mener Harvard-psykologen.

– Tilfeldige nedskytinger skaper enorm medieomtale, men står for et relativt lite antall døde, sier Pinker.

Og det er nettopp derfor at noen utfører slike aksjoner, mener han.

– Ved å drepe noen få uskyldige, kan man være helt sikker på å få oppmerksomhet om seg selv og sin egen sak, sier han.

Ikke nytt

Angrep mot sivile for å fremme en politisk sak, er imidlertid ikke noe nytt, påpeker Pinker.

Flere ble drept av marxister, nasjonalister og separatister i Europa på 1970- og 80-tallet, enn det som er drept av militante islamister på 2000 og 2010-tallet, slår Pinker fast.

Han har også et noe annet perspektiv på flyktningkrisen i Europa en andre.

Over 1 million flyktninger og migranter har i år ankommet Europa, de aller fleste av dem fra krigsherjede land som Syria, Afghanistan og Irak.

Europa har håndtert 60 millioner flyktninger siden andre verdenskrig, og det er omtrent like mange som i dag er på flukt verden over, påpeker Pinker.