Kongelig samling stuet bort på hemmelig lager

Fire steder på Østlandet står tusenvis av gjenstander tilknyttet kongefamilien.

Gjenstander som ikke lenger er i bruk, flyttes til Ridehuset på Slottet, registreres, kategoriseres og sendes til lager. Det er ikke bare enkelt å finne ut hvor noe har sin opprinnelse og hvor i historien det hører til.

– Vi driver med en blanding av redningsaksjon og skattejakt. Gjenstandene blir plutselig veldig levende når du får fulltreff og kan koble en gjenstand med et fotografi eller en arkivkilde som setter dem i historisk kontekst, sier seksjonsleder ved Slottet, Ingeborg Lønning, som leder arbeidet med De Kongelige Samlinger.

Interessert konge

Målet for Lønning og hennes medarbeidere er å sikre lang levetid for gjenstandene og øke kunnskapen om de kulturhistoriske verdiene samlingene inneholder. Den systematiske registreringen av bildekunst og antikviteter startet i 2002. Fotosamlingen fulgte i 2007 og er alene så omfattende at den utgjør omtrent halvparten av de kongelige samlinger, det vil si rundt 200.000 fotografier. Så langt er over 70.000 gjenstander registrert og fotografert digitalt.

Også de kongelige selv er engasjert i arbeidet.

– Både kongen og dronningen er veldig interessert i det som skjer her. Så vi rapporterer oppover i systemet. Også kronprinsen, den nye generasjonen, har vært her og sett hva vi holder på med, sier kunsthistoriker og rådgiver Marianne Hylbak.

Fortellinger

Foreløpig står de fleste gjenstandene stuet bort i mørke, men noen av dem har vært lånt ut til eksterne utstillinger.

– Det er veldig hyggelig å kunne vise fram gjenstandene, og ekstra stas når vi ser hvor stor interessen er blant folk, sier Lønning.

KLIMA: Tankevekker for kong Harald i Alaska

I samlingen finnes et teservise i sølv som lille prinsesse Maud fikk av sin bestemor dronning Victoria til fireårsdagen i 1873. Det er også over hundre år gamle leker tilhørende daværende kronprins Olav, leker som får et ekstra sus over seg når de ledsages av fotografier der han bruker lekene sammen med kong Haakon og dronning Maud.

– En ting er de gamle lekene i seg selv, men når de kobles til lille kronprins Olav på denne måten, begynner hele historien å rulles opp, noe som appellerer veldig, sier historiker Tor Bomann-Larsen.

Suksess

Bomann-Larsen bidro til utstillinger knyttet til regjeringens 75-årsgave til kongeparet i 2013. Det var fire store utstillinger og to vandreutstillinger, som fikk prosjektnavnet Den kongelige reise. Utstillingene i perioden 2012-2014 viste at interessen for De kongelige samlinger er stor i Norge. Det var totalt rundt 170.000 besøkende på de seks utstillingene

– Her fikk vi testet ut forskjellige måter å presentere samlingene på. Vi så at nettopp å knytte gjenstander til historiske hendelser var svært virkningsfullt. For eksempel fikk «Den lengste reisen 1940-1945», som handlet om kongefamiliens flukt og langvarige opphold i England og USA under krigen, en utrolig oppslutning, særlig på små steder i Norge. Generasjoner gikk sammen og besøkte utstillingen, sier Lønning.

Hun legger vekt på at kongefamiliens personlige historie også er en del av den norske kulturarven:

– De kongelige samlinger vil kunne bidra til å utfylle og nyansere norgeshistorien. Det er ingen andre steder disse fortellingene kan formidles i dag.