– Steng grensene, roper Gyllent daggry-leder Nikolaos Mikhaloliakos på valgkampmøte i Aten. De greske høyreekstreme ligger an til rundt 7 prosent av stemmene i søndagens valg. Foto: Michalis Karagiannis / Reuters / NTB scanpix

Greske høyreekstreme: Steng grensene

Økonomisk ruin og flyktningkrise har gitt høyreekstreme Gyllent daggry vann på mølla fram mot valget i Hellas.

– Steng grensene, roper Nikolaos Mikhaloliakos på et valgkampmøte i Aten.

Fra en scene pyntet med det høyreekstreme partiets hakekorslignende logo ber Gyllent daggrys leder ifølge Financial Times om at hæren og marinen må settes inn ved grensene. Og tilhengerne svarer med å rope “Hellas for grekere».

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gyllent daggry ligger til an til å beholde posisjonen som tredje største parti i det greske valget søndag. Målingene gir høyreekstremistene rundt 7 prosent.

I en befolkning preget av år med økonomiske krise, arbeidsledighet og innstramminger går Gyllent daggrys avvisning av EUs innstrammingskrav hjem hos flere.

Det samme gjør innvandringsfiendtlig retorikk i et Hellas som ikke lenger klarer å håndtere tilstrømmingen av migranter og flyktninger.

Over 230.000 mennesker har tatt seg sjøveien til Hellas så langt i år.

– Utlendinger ut! lyder ropene på Gyllent daggrys valgkampmøte i Aten.

Problemer

Den greske økonomien har krympet med en firedel siden 2010, og 40 prosent av unge under 25 år står uten jobb.

– Det er et klima Gyllent daggry og andre ekstremistpartiet har forsøkt å utnytte, skriver Financial Times.

– Vi må ikke undervurdere dem. Blandingen av en svak økonomi, arbeidsledighet, innvandring og flyktningkrisen hjelper dem, sier Giorgos Koumoutsakos fra konservative Nytt demokrati til avisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Politisk ansvar

Mikhaloliakos driver valgkamp samtidig som han og 68 andre partimedlemmer står tiltalt for å drive en kriminell organisasjon. Det er en rettssak partiet ser som politisk motivert.

Rettsoppgjøret startet i kjølvannet av drapet på den venstreorienterte artisten Pavlos Fyssas i 2013. Drapet ble utført av en støttespiller av partiet, og Mikhaloliakos skapte oppsikt da han denne uka så ut til å ta på seg et politisk ansvar.

– Når det gjelder det politisk ansvaret for drapet, tar vi det på oss, sa partilederen til gresk radio.

– Men det er ikke noe kriminelt ansvar, fremholdt han ifølge avisa Ekathimerini før partiet rykket ut for å «klargjøre at partiet ikke bærer noe ansvar for drapet, som vi har fordømt fra starten av».

Kronglete

Grekerne blir søndag bedt om å velge nye ledere for tredje gang på ni måneder. I januar ga sinne blant velgerne venstreorienterte Syriza full uttelling og regjeringsmakt. Nå kjemper Syriza med Nytt demokrati om førsteplassen i det som kan bli et svært spennende valg.

Uten noe klart regjeringsalternativ kan gresk politikk bli enda mer kronglete, og europeiske ledere følger nøye med hvordan det slår ut for landets nye lånepakke.

Pakken på 86 milliarder euro følges av harde reformkrav, og uten klar oppfyllelse av dem kan det bli nytt kaos etter at landet før sommeren var på nippet til å bli kastet ut av eurosonen.

Uansett kommer Gyllent daggry som tredje største parti til å fortsette å skape ståk i nasjonalforsamlingen i Aten fremover.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
2.400 russere har sluttet seg til IS
Les også
Tyskland: – EU-land som avviser flyktninger vil miste pengestøtte
Les også
En gavepakke til ytre høyre
Les også
Når følelsene løper løpsk
Les også
UDI venter opp mot 20.000 asylsøkere