Ga ekskjæresten abortmiddel - dømt til seks års fengsel

Retten mener at mannen (25) som blandet abortmiddel i drikken til en kvinne, gikk frem på en kalkulert og kynisk måte.

Astrid Dalehaug Norheim astrid@dagen.no

Publisert: 17.03.2015 11:40

Tirsdag formiddag fikk mannen sin dom i Sør-Trøndelag tingrett i en sak som mangler sidestykke i norsk rettspraksis, skriver adressa.no.

Påtalemyndigheten tiltalte 25-åringen for å ha påført ekskjæresten betydelig skade og for å ha avbrutt et svangerskap under særdeles skjerpende omstendigheter og uten kvinnens samtykke.

Paragrafene har en øvre strafferamme på henholdsvis 21 og 15 år. Det finnes ikke norsk rettspraksis på at et svangerskap blir avbrutt uten kvinnens samtykke.

Hun var gravid i tolvte svangerskapsuke med 25-åringens barn da hun aborterte i mars i fjor.

Retten dømte mannen til ubetinget fengsel i seks år. Aktor hadde krevd sju års fengsel.

Forsvarer hadde bedt om at mannen måtte anses på mildeste måte.

Erstatning

Mannen må også betale 200 000 kroner i oppreisningserstatning til den fornærmede kvinnen. Bistandsadvokat for kvinnen, Mette Skoklefald, hadde lagt ned påstand om 300.000 kroner i erstatning.

Mannen erkjente straffskyld for begge postene i tiltalen da han møtte i Sør-Trøndelag tingrett. Han tok betenkningstid da saken han fikk dommen tirsdag, skriver Adressa.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Bestilte på nettet

Mannen bestilte først en gang abortpiller til kvinnen via internett. Han gav henne en tablett og sa at det var mot hodepine. Hun fikk både smerter og blødninger og trodde hun hadde spontanabortert.

Mannen bestilte en ultralyd ved et privat legesenter og ble med på undersøkelsen. I retten forklarte han at han bestilte timen for å finne ut om hun hadde abortert og ville forsikre seg om at det ikke hadde skjedd henne noe.

Han forklarte også at «det var litt sjokkerende for min del» da han så at fosteret levde.

Etter å ha lest på internett at det var fare for misdannelser på fosteret etter et mislykket forsøk på å ta abort ved å bruke abortpillen, bestemte han seg for å forsøke på nytt.

Mannen forklarte at han fikk samvittighetskvaler og ikke hadde samvittighet til at han hadde skyld i at barnet kunne blir født med misdannelser.

Knuste tabletter i drikke

Han bestilte nye abortpiller, inviterte kvinnen hjem til seg og laget en smoothie til henne med knuste abortpiller i.

På kvelden fikk kvinnen intense magesmerter. Hun forklarte i retten at hun hadde så vondt at hun trodde hun skulle dø. Hun aborterte på toalettet hjemme.

Fastlegen anmeldte

Da hun oppsøkte fastlegen sin tre dager senere, skal kvinnen ha tatt opp med henne at hun reagerte på at smoothien hun hadde fått var påfallende bitter. Hun skal ha lurt på om mannen kunne ha gitt henne noe som framkalte aborten.

Det ble tatt prøver av kvinnen. Prøvene påviste resten av abortpillen. Kvinnen ønsket først ikke å anmelde forholdet, men ombestemte seg og ba legen politianmelde mannen.

Sør-Trøndelag politidistrikt satte i august i fjor i gang bred etterforskning av saken.

Det finnes ikke rettspraksis på overtredelser av straffelovens paragraf 245 om å ha avbrutt et svangerskap uten kvinnens samtykke.

Når det gjelder paragraf 231 om å påføre betydelig skade på en person, sier retten at rettspraksis dreier seg som regel om saker som har ført til alvorlige fysiske skader for fornærmede etter forsettlige voldshandlinger. Problemstillinger blir derfor annerledes i denne saken, heter det i dommen.

Retten har vært «noe i tvil» om den konkrete straffeutmålingen i denne saken.

«Kynisk»

I straffeskjerpende retning legger retten vekt på at allmennpreventive hensyn taler for en streng reaksjon. Tiltalte har synliggjort at det er lett å få tak i ulovlige abortfremkallende midler på internett.

Også grovheten i handlingen er straffeskjerpende, heter det i dommen. Retten legger vekt på at tiltalte ved to anledninger har gitt abortfremkallende midler uten at hun var klar over det. «Den andre gangen førte til at fosteret døde i morens liv», heter det i dommen.

Retten peker også på at tiltalte unnlot å undersøke om hun hadde sykdommer som gjorde at medikamentene kunne være en ekstra fare for henne.

Mannen har gått frem på en «nøye kalkulert og kynisk måte», heter det i dommen.

Handlingene hans viser at han «over flere uker har vist et fast forbrytersk forsett», heter det i dommen.

Uten formildende hensyn mener retten at dommen burde ligge i overkant av sju års fengsel, som var aktors påstand.

Innlegg av Dagen.

Tilsto etter bevis

Retten legger til grunn at mannen har erkjent straffskyld, men at det først skjedde etter politietterforskning og i tredje politiavhør hvor han ble konfrontert med fellende bevis. Retten mener derfor at tilståelsen først og fremst ble gjort for å få mildere straff.

Mannen har delt omsorg for et annet barn, men retten har kommet til at hensynet til omsorgen for dette barnet ikke kan tillegges vesentlig betydning for straffutmålingen.

«I en sak av så alvorlig karakter som det vi her står overfor vil derfor de allmennpreventive hensyn være de dominerende», heter det i dommen.

Etter en samlet vurdering er retten kommet til at straffen settes til seks års fengsel.

Erstatning

Retten faststlår at kvinnen har rett på oppreisningserstatning.

I dommen heter det at retten peker spesielt på at den utviste skyld, herunder den planlagte handlingen over tid i seg selv er et momoent for at tiltalte bør idømmes et betydelig beløp i oppreisning.

«Videre har han mot fornærmedes vilje tatt livet av deres ufødte barn og samtidig forsettlig utsatt henne for betydelige fysiske smerter», heter det i dommen.

Det finnes heller ikke direkte sammenlignbar rettspraksis for utmåling av oppreisningen.

Retten viser til at veiledende norm for oppreisning til etterlatte etter drap er 200 000 kroner.

Erstatningsnivået for betydelig skade varierer mellom 150 000 og 250 000 kroner.

Etter en samlet vurdering har retten kommet til at oppreisningen settes til 200 000 kroner.