Eurogruppen sier nei til Hellas

Den greske regjeringens planlagte folkeavstemning åpner døren på vidt gap for «grexit», at Hellas trekker seg ut av eurosamarbeidet.

Den greske finansministeren Yanis Varoufakis ba lørdag kreditorene i EU og IMF om en utsettelse så grekerne kan holde en folkeavstemning neste søndag.

Svaret var et klart nei.

– Låneprogrammet utløper tirsdag kveld, det er helt klart, sa eurosjef Jeroen Dijsselbloem.

LES: Gresk sentralbank frykter at Hellas forlater EU

Etter en kort pressekonferanse fortsatte møtet i Brussel uten grekerne til stede. De snakket eurosonens finansministre om konsekvensene av avgjørelsen.

– Avslaget vil skade eurogruppens troverdighet som en demokratisk institusjon, og jeg frykter skaden er varig, svarte Hellas' finansminister Yanis Varoufakis.

Ansvar

Dijsselbloem legger ansvaret på den venstreorienterte regjeringen i Aten, som kreditorene mener avbrøt forhandlingene før de var ferdige.

– Vi beklager at forhandlingene ble avbrutt av grekerne, og at nye samtaler ikke er mulig, sier Dijsselbloem.

– Vi forklarte at vi ikke hadde mandat til å undertegne en ikke-bærekraftig avtale, sier Varoufakis om hvorfor regjeringen i Aten vil ha folkeavstemning om kreditorenes forslag til hvordan grekerne kan få flere lånemidler i bytte mot kutt og reformer.

Flere ministre i gruppen av euroland mener regjeringen i Aten uansett har undergravd hele folkeavstemningen ved å anbefale folk å stemme nei til forslaget.

Regninger

Hellas har mange regninger å betale. Uten nye midler står landet i akutt fare for å gå bankerott. Allerede tirsdag forfaller over 1,5 milliarder euro til betaling til IMF, og det er uklart hva som skjer dersom grekerne misligholder det lånet.

I verste fall kan grekerne ryke ut av hele valutasamarbeidet.

Kreditorene i EU og IMF har tilbudt Hellas en fem måneders forlengelse av låneprogrammet med bistand på rundt 15,5 milliarder euro, inkludert de 7,2 milliardene som fortsatt står igjen i låneprogrammet.

Men Hellas' statsminister Alexis Tsipras avviste vilkårene om reformer i arbeidsmarked, pensjonssystem og momsregime som et forsøk på å «nedverdige et helt folk».

Kritisk for Hellas

Det er kritisk for Hellas dersom landets låneprogram utløper neste uke, mener norske sjeføkonomer.

– Jeg håper det blir en avtale, ellers blir situasjonen ganske grusom for grekerne, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til NTB.

Etter at Hellas lørdag fikk nei fra kreditorene om en kortvarig utsettelse, vil en folkeavstemning være helt meningsløs, mener sjeføkonom Steinar Juel i Nordea.

– Får de nei til en utsettelse, er det ikke noe å holde folkeavstemning over. Da vil grunnlaget for forhandlingene være borte, og Hellas, IMF og de andre eurolandene må starte forhandlingene helt fra bunnen, sier Juel til NTB.

Økonomisk kaos

Spørsmålet blir om Den europeiske sentralbanken kan opprettholde sine nødlån hvis forhandlingene om en mer langvarig avtale strander.

– Hvis ikke, blir det panikk. Økonomien vil stoppe mer og mer opp og skatteinngangen minsker enda mer. Hellas vil da få problemer med å betale lønninger, pensjoner og med offentlige oppgaver som sykehusdrift, forteller Juel.

Han tror ikke konsekvensen vil bli uoverkommelige for resten av eurosonen.

– Effekten vil være nokså begrenset. De andre eurolandene er veldig samstemte, så det er liten fare for splittelse eller kollaps. Hellas er et lite land og en forholdsvis lukket økonomi, sier Juel. (©NTB)