Sjefredaktør Gerard Biard i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo deltar i en åpen samtale om ytringsfrihet under Arendalsuka. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix

Charlie Hebdo-redaktør: Uaktuelt å gi etter

Sjefredaktør Gerard Biard i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo forsvarer retten til å drive blasfemi, angriper bruken av hijab og sier det er uaktuelt å gi etter for trusler.

– Man må ikke bare kreve og forsvare retten til blasfemi, men slå fast at den er universell og nødvendig for friheten. Blasfemi er ikke noe annet enn å bestride maktposisjoner, sa Biard i sin første tale utenfor Frankrike siden terrorangrepet mot Charlie Hebdo i januar.

Redaktøren, som er invitert til Arendalsuka for å snakke om ytringsfrihet, tok kraftfullt til orde for retten til å kritisere alle religioner, også på måter som av enkelte oppfattes som krenkende og blasfemiske.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Sint

Det verste svaret på terror og trusler er å gi etter, framholdt Biard.

– Det er det verste svaret på den totalitære utpresningen vi blir utsatt for. For det dreier seg om en utpresning. Alle mafiaofrene vet det: Hvis man betaler prisen som forlanges, blir den bare høyere.

Livet hans ble snudd på hodet 7. januar i år da terrorister tok seg inn i redaksjonslokalet og skjøt og drepte flere av Biards kolleger og venner. Selv var han i London da det fatale skjedde.

Nå følges han av livvakter hvor han enn går. Også i Arendal er sikkerhetsoppbudet påtakelig. Flere kvartaler var sperret av under debattmøtet i kulturhuset fredag.

– Jeg er sint, men ikke redd for min egen sikkerhet, sa Biard etter talen.

– Jeg savner å kunne improvisere, å gjøre det som ikke er planlagt. Men jeg aksepterer å bli beskyttet og er glad for det. Folk er redde, og det er normalt, men jeg mener politikere og intellektuelle og kunstneres oppgave er å forklare for folk at frykt ikke vil beskytte dem, tilføyde han.

Slør

Biard argumenterer med at det er religionens selvpåtatte politiske rolle, og ikke den enkelte guddoms integritet i seg selv, Charlie Hebdo er ute etter å utfordre.

– Hvis man vil beskytte «hellige skrifter» fra sårende bemerkninger og tilrop, må man ikke plassere dem midt i den politiske arenaen, der de slutter å være hellige. Det er uakseptabelt at Gud trer utenfor kirkene, moskeene, synagogene, ashramene, pagodene eller andre templer, sa Biard.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Han viste til Frankrikes verdslige og sekulære statssystem og gikk i rette med dem som forsvarer bruken av religiøse hodeplagg som hijab og nikab.

– Sløret er i virkeligheten instrumentet for en mange århundrer gammel patriarkalsk makt. Det er stigmatiserende og diskriminerende. Den dagen ingen kvinner uten slør blir rammet av en stein i ansiktet, kan man begynne å snakke om «valg», sa Biard.

Han startet talen med å vise til angrepet som fratok ham nære venner og egen frihet og gjorde den lille redaksjonen til et symbol på ytringsfrihet verden over.

– På noen minutter, etter en grusom massakre, ble vi et symbol for hele kloden, inkarnasjonen av ytrings- og samvittighetsfrihet. Vi ble helter. Jeg skal si dere noe: det er ikke vår jobb. Ingen i Charlie Hebdo har bedt om å være helter, sa han.

Sikkerheten er på topp før sjefredaktør Gerard Biard i det franske satiremagasinet Charlie Hebdo skal delta i en åpen samtale om ytringsfrihet under Arendalsuka. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Fakta om angrepet på Charlie Hebdo

* 7. januar 2015 ble tolv personer, inkludert sjefredaktøren, tre tegnere og to politifolk, drept i et terrorangrep mot Charlie Hebdos redaksjonslokaler i Paris.

* Brødrene Chérif (32) og Said Kouachi (34) sto bak angrepet på det franske satiremagisinet. Terrorangrepet fikk hundretusener til å samle seg i Paris i protest, og på nett spredte slagordet #Jesuischarlie seg.

* Satiremagisinet Charlie Hebdo ble gjenopplivet i 1992 etter å ha ligget nede noen år. I 2006 trykte bladet de omstridte danske Muhammed-karikaturene. Året etter ble bladet saksøkt av to muslimske organisasjoner, men saken kom ikke for retten

* I 2011 ble magasinets redaksjonslokaler brannbombet etter at magasinet kom ut med en karikaturtegning av profeten Muhammed på førstesiden. Tross dette fortsatte bladet å trykke tegninger av Muhammed.

NTB

Les også
Luz tegner det tunge livet etter Charlie Hebdo-massakren
Les også
Charlie Hebdo-dokumentar i Cannes
Les også
Charlie Hebdo hedret på galla i New York
Les også
Charlie Hebdo-tegner vil ikke lenger tegne Muhammed
Les også
Charlie Hebdos sjefredaktør kommer til Norge