Skryter av trosfrihet, raider kirker

Aserbajdsjan begår grove brudd på religionsfriheten. Innbyggernes rettssikkerhet er truet.

Det er et stort sprik mellom liv og lære når det gjelder religionsfrihet i oljerike Aserbajdsjan. Dette er konklusjonen i en fersk rapport som Den norske Helsingforskomité utgir i samarbeid med nyhetstjenesten Forum 18.

Utad gir president Ilham Aliyev inntrykk av at alt er såre vel. Så sent som i juni i fjor slo han fast at det var full religionsfrihet i landet. Ja, regjeringen hevder enda til at Aserbajdsjan med sin toleranse og ikke-diskriminering burde hylles som forbilde av andre nasjoner.

I virkeligheten er det smått med toleranse. Den ferske rapporten dokumenterer blant annet omfattende sensur, reguleringer som knebler det religiøse livet og en kultur der offentlig ansatte opptrer som om de var hevet over loven.

Korrektiv

Han tror den nye rapporten kan bli et viktig korrektiv internasjonalt, ved at den tegner et bredt og detaljert bilde av situasjonen.

Rapporten viser for eksempel at regimet ikke går av veien for å stenge gudshus.

I 2011 skrøt presidenten av religionsfriheten i en tale han holdt under åpningen av et arrangement for tverrkulturelt samarbeid. Samtidig som presidenten holdt sin tale, ble både sunnimuslimer og protestantiske kristne nektet å samles i sine gudshus i Gyanja, landets nest største by.

I ett tilfelle var enda til opprørspolitiet utplassert for å hindre en menighet i å bruke kirken sin.

Hevet over loven

– Rapporten viser at Aserbajdsjan ikke er styrt av loven. Dette er det mest alvorlige funnet vi har gjort, sier John Kinahan, som har bidratt på vegne av Forum 18.

– Det er et land der offentlig ansatte kan handle helt vilkårlig, uten at de risikerer å bli straffet for det, sier Kinahan. Dette får dramatiske konsekvenser for innbyggernes rettssikkerhet.

Da en baptistmenighet i Sumgait, nær Baku, ble raidet av politiet i juni 2011, spurte folk i menigheten om å få se ransakingsordren. «Jeg er tillatelsen», svarte en representant for religionsmyndighetene som var med på raidet.

«Offentlig ansatte oppfører seg som om loven ikke legger noen som helst begrensninger på hva de kan tillate seg,» heter det i rapporten. Det forekommer enda til at rettssaker blir avviklet uten at den som er tiltalt vet om det.

Problematisk registrering

14 ganger er Aserbajdsjans religionslov endret fra 1992 til 2011. Hver gang har det vært en tilstramming. Ofte er endringene blitt forberedt i hemmelighet og gjennomført svært raskt, uten offentlige høringsrunder, heter det i rapporten.

Det er særlig de strenge reglene for registrering av religiøse grupper som skaper problemer.

Alle religiøse grupper må ha statlig registrering for å være lovlige. Regimet sammenligner for eksempel en imam som leder bønn uten å være offentlig godkjent, med å arbeide som lege eller politimann uten godkjente vitnemål.

For å søke om offentlig registrering, må man ha minst 50 medlemmer. Og selv om en forsamling skulle klare å overtale 50 personer til å ta risikoen med å stå som underskrivere på en søknad, er det ifølge rapporten ganske vilkårlig om søknaden blir innvilget.

John Kinahan mener kravet om offentlig registrering bryter med offentlige standarder.

– Religionsfriheten er universell, den er ikke noe man får tildelt av myndighetenes nåde, sier Kinahan, som mener situasjonen i Aserbajdsjan er blitt dramatisk forverret de siste årene.

– Det positive, tross alt, er at mange menigheter ikke lar seg kue. De fortsetter å møtes, til tross for undertrykkelsen.

Ønske om å kontrollere

– Hva er motivet bak de mange bruddene på religionsfriheten?

– Mye handler om et ønske om å kontrollere religionen, fordi man er redd religiøse grupper kan mobilisere til politisk handling, svarer Ekeløve-Slydal. Muslimske grupper som står utenfor det statlige religionsvesenet, rammes særlig hardt.

– Vi mener å påvise at myndighetene bruker ekstremisttrusselen for å kvitte seg med naturlig, legitim opposisjon. Blant annet er personer dømt til fem-seks års fengsel bare for å protestere mot hijab-forbud.

Av de over hundre samvittighetsfangene som nå sitter i fengsel i Aserbajdsjan, kjenner Helsingforskomiteen til tolv som sitter inne på grunn av religiøs overbevisning.

Underrapportert

At Helsingforskomiteen nettopp velger å fokusere på religionsfrihet, skyldes for det første at overtramp på dette området et stort problem i Aserbajdsjan. Dessuten mener Ekeløve-Slydal at betydningen av religionsfrihet ofte er underkommunisert.

– Internasjonale organisasjoner har ofte sterkt fokus på situasjonen for menneskerettighetsforkjempere og politisk opposisjon, men noe mindre på religions- og livsynsfrihet. Den slags har stort sett religiøse eller spesialiserte grupper tatt seg av, sier han.

– Men hvis en stat krenker religionsfriheten, er sjansene store for at også ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfriheten også blir krenket. Disse frihetene henger nøye sammen, sier Ekeløve-Slydal.

Helsingforskomiteen har som mål å jobbe for at det skal bli vanlig å inkludere religions- og livsynsfrihet sammen med andre menneskerettigheter når man rapporterer fra ulike land.

Norsk ansvar

I rapporten pekes det på at Aserbajdsjan har nære bånd både til Norge og EU gjennom oljevirksomheten.

– Der Norge er tungt inne, har vi også et ekstra ansvar, understreker Ekeløve-Slydal.

Da Erna Solberg overtok som statsminister fikk hun et brev fra Helsingforskomiteen der de understreket Norges ansvar for å påvirke menneskerettighetene i positiv retning i land vi samarbeider med.

– Nå håper vi at norske myndigheter vil bruke rapporten. Vi vil også sende den til Europarådet og OSSE (Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa), sier Ekeløve-Slydal.