Mer bråk om islam, stillere om kristen tro

Religionsforsker ser ingen entydig­ ­tendens til mer offentlig oppmerksomhet om religion, men mener islam har overtatt ­konservativ kristendoms rolle som skurk.

Midt på 1980–tallet antok mange religionsforskere at samfunnet i hovedsak var sekulært og at religionen ble stadig mer privatisert. Etter hvert hevdet flere at sekulariseringsteorien ikke stemte og at religionen var kommet tilbake i den offentlige sfæren. Det er utgangspunktet for den ferske boken «Religionens tilbakekomst i offentligheten?» der flere forskere har analysert undersøkelser av religionens plass i politikken, mediene, staten og sivilsamfunnet de siste 30 årene.

– Det er ikke noen som har satt det sammen på den måten som vi har gjort, sier sosiologiprofessor Inger Furseth, som er redaktør for boken, til Dagen. Hun er tilknyttet både Universitetet i Oslo og KIFO Institutt for kirke–, religions– og livssynsforskning.

LES: Mener folk ikke bør krenke religion

Mer problematisering

Samlet sett ser de ingen klar trend til at religionen har gjort comeback i offentligheten. Bildet er snarere motsetningsfylt.

– Vi ser tegn til både sekularisering og økt synlighet, sier Furseth.

I de politiske partienes programmer og i stortingsdebattene er det ingen dramatisk økning i oppmerksomheten om religiøse spørsmål. Men det er skjedd mer forandring i stortingsdebattene enn i partiprogrammene, ifølge en av artiklene i boken.

– Politikere snakker mer om religion som problem, sier Furseth.

Tendensen er at kristendommen er mindre i fokus, mens religion generelt, og islam spesielt, blir mer omtalt. I bokens konklusjon skriver hun at konfliktlinjene ser ut til å endres noe.

«Den motkulturelle konfliktlinjen i norsk politikk, som tradisjonelt har dreid seg om lekmannsbevegelse, målsak og avholdsbevegelse, forandrer seg ved at kristendommen får mindre oppmerksomhet, mens vekten legges på religion, som da kobles tettere til like rettigheter, trosfrihet og andre menneskerettighetsspørsmål».

Furseth understreker imidlertid at den tradisjonelle konfliktlinjen ikke blir mindre viktig, og særlig holdes varm av Kristelig Folkeparti. Hun er ikke overrasket av at KrFs partiprogram er det mest religionsorienterte, men tror det kan være mer overraskende at Fremskrittspartiet ikke er mer opptatt av religion enn de øvrige partiene.

Skurkestempel

I mediene framstår religion generelt som et perifert tema. Det utgjør bare en til to prosent av det samlede stoffet i kringkasting og aviser, ifølge en analyse som inngår i boken. Samtidig er det skjedd en innholdsmessig dreining.

– Det er interessant at mediene er så ulike. Vi så på dagsaviser og livsstilsblader og registrerer at de dekker religion veldig forskjellig. Dagsavisene er konfliktorienterte. Religion som problem får oppslag. Før var det konservativ kristendom som fikk et skurkestempel, nå er det islam, sier Furseth.

I nyhetsmediene mener hun det er grunnlag for å si at kristendommen framstår som mer «god» enn tidligere.

– Livsstilsbladene er mer opptatt av alternativ spiritualitet og presenterer det som et «feelgood»–alternativ, sier hun.

Konklusjonen er uansett at dekningen av religion endrer seg. Etablert kristendom «får mindre plass, mens islam og alternativ spiritualitet vinner frem. Mediene reflekterer slik den allmenne religiøse kompleksiteten, samtidig som mediene også er med og puster liv i kompleksiteten», skriver hun i bokens oppsummerende kapittel.

Samlet sett mener hun det er mer forskjell mellom de forskjellige medietypene enn mellom de forskjellige årene som er undersøkt.

Styrt av innvandring

Selv om Den norske kirke ikke lenger er en statskirke, påpeker forskerne at staten er sterkt involvert både i denne kirken og i et stadig økende antall av andre tros– og livssynssamfunn.

– Vi tenker at staten bidrar til mangfoldet med sin støtte, sier Furseth.

Konklusjonen for det norske samfunnet som helhet er at verken ensidig sekularisering eller religiøst comeback er dekkende påstander.

– Religiøs nedgang og økt synlighet foregår på samme tid, sier professoren. Derfor mener hun «økende religiøs kompleksitet» er den mest treffende beskrivelsen.

Den samme tendensen ser hun i andre nordeuropeiske land. Flere mennesker står utenfor alle trossamfunn, men også et større innslag av nye religioner og trossamfunn.

– Det er kanskje ikke så tydelig for Finland og Island, men der har de hatt mindre innvandring, ­påpeker hun.

Fortsatt sekularisering

Undersøkelsene bekrefter en langvarig sekulariseringstrend på befolkningsnivå. Furseth framholder at sekulariseringen ikke så ofte skjer i løpet av det enkelte menneskes liv, men helst fra generasjon til generasjon.

– Det er lite som tyder på at dette snur. Et annet spørsmål er om religion kommer til å ha en økende offentlig betydning, sier professoren.

– Det kan tenkes at vestlige samfunn går gjennom en restruktureringsperiode, etter at majoritetskirker har mistet privilegier, og det blir økt fokus på like rettigheter og muligheter. Det kan føre til at konfliktstoffet om livssyn legger seg, men et annet scenario kan være at det fortsetter å øke, sier hun.