Tøffe tider for misjonslederen

De siste ukene har Anne Birgitta Langmoen Kvelland opplevd å bli båret av misjonsfolket i bønn. Livet med en alvorlig syk mann har vært en krevende oppkjøring til generalforsamlingen, som begynner i dag.

«Leif Gordon er hjemme igjen! Fortsatt medtatt, men glad for å komme hjem. Jeg er så takknemlig!» skrev generalsekretæren i Normisjon på Facebook 16. juni.

Oppkjøringen til generalforsamlingen som begynner i Grimstad i dag, har vært spesiell, medgir hun.

Hjerteproblemene ble oppdaget ved en tilfeldighet, og det var nære på at det hadde gått galt.

– Det har vært en tøff tid for meg personlig, og jeg har vært mye redd, sier hun.

I grenseland

Tre uker i forkant av generalforsamlingen var det tøft å vite at ektemannen hadde vært, og kanskje fortsatt var i grenseland.

– Men operasjonen gikk fint, og det går bra med han nå. Jeg er fortsatt sliten, men ikke lenger redd. Dermed kan jeg være fullt til stede i Grimstad, sier hun.

Forberedelsene har det vært så som så med disse ukene. Det har blitt lange arbeidsdager den siste uken, og når Dagen ringer er Anne Birgitta Langmoen Kvelland på vei til en kafé der hun skal sette seg ned med PC-en, en kopp kaffe og musikk på ørene. Der skal hun forberede seg.

– Kollegene mine synes jeg er sprø som går ut på kafé for å jobbe, men det fungerer for meg, sier hun og ler.

Forberedelser

Hun legger ikke skjul på at den siste tids hendelser har gått ut over de rundt henne. Andre har vært nødt til å ta i litt ekstra, men programkomiteen har jobbet godt gjennom hele året, og ikke minst har det vært jobbet mye og godt lokalt, forteller hun.

– Har du tenkt mye på generalforsamlingen og Sommer i sør disse ukene, eller har du greid å koble det ut?

– Det har jo ligget der hele tiden, men samtidig har jeg en evne til å kunne forskyve personlige forberedelser. Underveis har jeg vært i kontakt med de som har hatt ansvar for de større forberedelsene. Jeg har svart på spørsmål og drøftet ting, og noen dager har jeg vært til stede på kontoret.

Sårbarhet

Langmoen Kvelland forteller at det også har vært godt å merke at hun jobber i en bevegelse som tåler sårbarhet.

– Hva legger du i det?

– I det ligger for eksempel at kolleger har tålt at jeg har begynt å gråte på kontoret, eller på et møte.

For generalsekretæren har den siste tiden vært en kraftig påminnelse om at det viktigste her i verden, etter forholdet vårt til Gud, er mennesker.

Fra hele verden

I den kritiske fasen har hun fått enormt mange henvendelser fra mennesker som forteller at de ber for henne og Leif Gordon.

– Folk har tatt kontakt fra alle kanter av Norge og fra hele verden. Det er utrolig sterkt å merke hvordan mennesker engasjerer seg i bønn. Vi kan merke at vi har blitt båret, forteller hun.

I de kritiske ukene har hun hele tiden visst at hun skulle på generalforsamling, og la tidlig en plan sammen med legen for å komme til krefter. Målet har hele tiden vært å kunne være fullt og helt til stede når forhandlingene begynner.

Forberedelse

– Du fikk ikke begynt å forberede deg før onsdag denne uken. Hva betyr det i praksis for din del?

– Det betyr at jeg har fått noen lange dager med forberedelse denne uka, sier hun og ler.

– Hva ser du mest fram til i forkant av generalforsamlingen da?

– Jeg ser nok mest fram til å ha visjonsforedrag. Det er så klart både det morsomste og det mest utfordrende. Men jeg ser også veldig fram til å møte mennesker. Der er ubegripelig mange fine mennesker i Normisjon, avslutter hun.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.