VIL HJELPE: Kirkens Nødhjelp får telefoner fra folk som ønsker å dra ned til Nepal for å hjelpe til med arbeidet etter jordskjelvet som rammet landet lørdag. Bildet viser et tysk redningsteam som søker etter katastroferammede ved hjelp av hunder.

Ringer og ber om å få dra til Nepal

Sjelden har Kirkens Nødhjelp opplevd så stort engasjement som etter jordskjelvkatastrofen.

En rekke norske hjelpeorganisasjoner opplever stor pågang fra folk som ønsker å bidra i arbeidet etter jordskjelvkatastrofen som rammet Nepal lørdag. Over 4.000 mennesker er bekreftet omkommet, men det endelige tallet fryktes å ligge på opptil 10.000.

– Det er et stort engasjement, sier Ragnhild Toyomasu, markedssjef i Kirkens Nødhjelp, til Dagen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Ekstra spesielt er det når folk ringer og forteller at de ønsker å reise ut for Kirkens Nødhjelp og hjelpe til i katastrofen. Det er noe vi aldri opplever i sammenheng med Syria- eller Irak-kriser, fortsetter hun.

LES: Flere saker om jordskjelvkatastrofen

Toyomasu forteller at organisasjonen til nå har fått inn 1,7 millioner kroner til arbeidet de gjør for de jordskjelvrammede. Dette er hovedsaklig snakk om SMS-bidrag og kontooverføringer.

Markedssjefen synes det er hyggelig at så mange vil kaste alt de har for å bidra, men forklarer at det allerede er spesialisert og forhåndstrent personell på vei til Katmandu.

Alternativ rute

Tirsdag var det stor trafikk på flyplassen i den nepalske hovedstaden, ifølge NTB. Enkelte redningsarbeidere måtte også snu og reise tilbake fordi flyplassen bare har plass til åtte fly samtidig.

Håkon Haugsbø er kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Han forteller at organisasjonen har en alternativ reiserute på plass dersom forholdene ikke skulle bedre seg til utsendingene deres er planlagt å lande i Katmandu tirsdag kveld.

– Da flyr vi til India og tar landeveien derfra, sier han til Dagen.

Det er det snakk om en fortropp på fire mann som skal undersøke hvor Kirkens Nødhjelp skal konsentrere sin innsats, forklarer Haugsbø. Han mener det er avgjørende for at organisasjonen skal kunne sende inn riktig type utstyr. Utstyret står nå lagret i Dubai og Malaysia.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Eksempelvis er et av spørsmålene hvorvidt vi skal rense vann eller borre etter vann, sier han.

– Tenk langsiktig

Kristina Lie Revheim er regionsansvarlig for Sør-Asia og Afghanistan i Utenriksdepartementet. Tidligere var hun politisk ambassadesekretær i Katmandu. Hun kjenner derfor godt til Nepal – både landets struktur og folkene som bor der. Revheim er klar på hva som blir de frivillige organisasjonenes viktigste oppgaver når det kommer til hjelpearbeid.

– Så vidt jeg har forstått situasjonen, er det ikke lenger behov for søkehunder eller gravere i byene. På landsbygda er det imidlertid store behov for gravere. De norske organisasjonene bør kanskje heller konsentrere seg om vann, sanitetsarbeid og medisinsk hjelp. Det vil være store behov for langsiktig hjelp fremover når det kommer til å bygge opp igjen hus og landsbyer, sier hun til Dagen.

Sammenligner med vestlandsveier

Revheim forteller om mange områder utenfor de store byene der skadeomfanget fortsatt ikke er kartlagt på grunn av vanskelig fremkommelighet. Hun er ikke utelukkende optimistisk med tanke på Kirkens Nødhjelps plan om å benytte seg av landeveiene fra India hvis ikke flyplassen kan ta imot folk og utstyr.

– Se for deg de verste vestlandsveiene i skadet tilstand. Veiene er enormt kronglete, og det er ikke lett for store lastebiler å ta seg fram. Men det må jo til etter hvert om ikke flyplassen har kapasitet til å ta imot all hjelpen som kommer, sier hun.

Roser myndighetene

Myndighetene i Nepal har høstet kritikk for å ha vært sent ute med hjelpen, melder NTB.

Revheim er enig i dette når det kommer til de sivile myndighetene, men ikke når det gjelder den nepalske hæren.

– Militæret er velorientert og gjør en god innsats. Det er ikke slik at myndighetene ikke gjør noe som helst, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Revheim mener at folket som bor i Nepal er hardføre, og at folk i Vesten neppe ville ha vært like godt rustet med tanke på et jordskjelv av samme størrelse.

– Nepalesere er vant til at strømmen er borte i over et døgn, og de må ofte rasjonere når det kommer til mat. Folket vet hvordan de skal overleve på veldig lite, avslutter hun.

Foruten Kirkens Nødhjelp har også Strømmestiftelsen, Normisjon og HimalPartner innsamlingsaksjoner på gang til inntekt for de katastroferammede.

Les også
Ber om hjelp etter katastrofenJordskjelvet
Les også
Brende oppfordrer nordmenn til å bli i Nepal
Les også
Norske hunder og redningsfolk til Nepal
Les også
Over 870 døde etter jordskjelvet i Nepal
Les også
Evakuerer norske misjonærer fra NepalJordskjelvet