– Etniske grupper mistror Norges bidrag

Norge har mistet troverdighet blant etniske grupper i Myanmar, ifølge evangelist Rune Edvardsen.

Rune Edvardsen, evangelist og daglig leder for Troens Bevis, har alltid opplevd det som en stor fordel å komme fra Norge når han møter mennesker rundt om i verden.

Men nå møter han stor skepsis.

« I dag møtte jeg etniske grupper her i Burma som sier Norge har mistet all troverdighet. Vi kan ta Nobelprisen og gi den til apekatter i fremtiden», skrev Edvardsen på sin Facebook-profil i helgen.

Overfor Dagen forklarer han at han har møtt både kristne og militære ledere for etniske grupper som shan, chin og karen.

– Folk på grasrota sier at Norge har mistet stor sett all troverdighet når de kan støtte Myanmars regjering og at vi går med på prosessene som foregår, sier Edvardsen.

Skepsisen til den tidligere militærjuntaen som nå har makten i landet er stor blant etniske grupper som ønsker selvstyre.

– Det som går igjen er at de har blitt lovet et slags selvstyre, men opplever at de ikke får det. De vises fram i internasjonale småprosjekter, men føler seg som utstillingsdukker for at regjeringen skal få enda mer penger, sier Edvardsen.

Han understreker at etniske grupper også har utfordringer med korrupsjon og uærlig spill. Selv stiller han spørsmål ved hva giverlandsgruppen som tjener penger i Myanmar nå gjør med de store spørsmålene.

– Nå har de sjansen til å legge press på regjeringen og lytte til dem som skal være en del av nasjonen.

Aktiv rolle

Mandag skrev Dagen har at Norge har spilt en stor rolle i fredsprosessen og utviklingen av Myanmar.

Slik ble lille Norge store i Myanmar

Det bekreftet Norges ambassadør, Ann Ollestad.

– Norge har vært aktive i mange tiår med støtte til den demokratiske opposisjonen. Vi var også et av de første landene som støttet reformprosessen som vokste frem under det militære styret. Dette har gitt oss tillit både blant opposisjonen og i den sittende regjeringen, sa Ollestad.

Men hun vedgikk at det er en krevende balansegang, og at støtten til de ulike partene må skje med varsomhet.

Mistanker

Også Aye Chan Naing, redaktør i Democratic Voice of Burma, holdt fast på at Norge fortsatt må bidra i demokratiseringsprosessen.

Forskningsprofessor Stein Tønnesson ved PRIO minner om at Norge må passe seg for å skape mistanke om at fredsinnsatsen er et middel for å etablere næringsliv i Myanmar.

– Det er fort gjort at det oppstår mistanker som det kanskje ikke er grunnlag for, men som likevel lever sitt liv – særlig blant grupper i eksil, sa Tønnesson i går.

Føler seg glemt

Edvardsen møtte i går en rekke kristne ledere i byen Yangon, tidligere kjent som Yangon, Myanmars hovedstad fram til 2006.

– Det er uro og krefter i Rangoon og grenseområda som vil ha endringer. Etniske grupper føler at saken deres blir glemt, mens Vesten er opptatt med å etablere telefonselskap, sikre olje og så videre, sier han.

– Folk tenker er livredd for at Kina skal få for mye makt, sier evangelisten.

Landet har lenge vært preget av etniske konflikter. Spesielt grenseområdene til Thailand er ustabile på grunn av sammenstøt mellom myndighetene og væpnede etniske grupper, ifølge Landinfos nettside.

Edvardsen hører nå rykter om at uroligheter kan bryte ut på ny.

– Det kan bli et opprør som kanskje blir verre enn noen gang. Det er det som sies lokalt, sier han.

De kristne lederne han har snakket med ønsker ikke krig.

Skjør prosess

PRIO-professor Tønnesson bekrefter at det dessverre er fare for at uroligheter vil bryte ut på ny.

31. mars ble det undertegnet et utkast til avtale om nasjonal våpenstillstand mellom regjeringen og representanter for 16 ulike væpnede grupper. Foreløpig står minst tre grupper utenfor avtalen, som foreløpig bare er et utkast.

– Det er en skjør prosess for å få den i stand og komme videre med den nasjonale dialogen, der de ulike representantene vil uttrykke krav på vegne av etniske grupper, sier han.

– Noen er misfornøyde fordi de tror at de ikke vil vinne fram, og da vil de også kunne skylde på Norge. Det synes jeg er synd, men jeg skjønner at det er noen innvendinger. Det er for eksempel skapt en oppfatning om at Norge støtter fredsprosessen for å få kommersielle avtaler. Det er ikke tilfelle, sier Tønnesson.