– Innvandrere er produktive

Innvandrere er stort sett muslimer og få av dem jobber, tror mange. Men stemmer det?

Som et innslag iUiO-festivalen – Universitetet i Oslos årlige viten-kavalkade – møttes et spekter av tros- og livssynsmennesker lørdag for å drøfte innvandring, integrering og arbeidsliv. Med mer.

Samme helg hyllet Fremskrittspartiet på sitt landsmøteSylvi Listhaug, landets første innvandrings- og integreringsminister. Hun har uttrykt at hun i lys av den store asyltilstrømningen er bekymret for sine barns fremtid og velferdsstaten.

Det er lett å lese valget av navn på lørdagens seminar i lys av slike uttalelser: «Truer religionene verdens beste land å bo i?»

Alvorlig ment

– Det er stemmer som mener at tittelen vår er useriøs, sa «programleder»Anne Sender innledningsvis. Hun kunne forsikre et godt besøkt auditorium om at temaet var høyst alvorlig ment.

Sender er sekretariatsleder iSamarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn (STL) som sto bak lørdagens seminar på Blindern. UniversitetsrektorOle Petter Ottersen understreket i sin hilsen: – Vi skygger ikke banen på så viktige temaer.

– Religion er for viktig til å overlate til teologene alene, sa Sender, initiativtager til STL som i år fyller 20 år.

Hun bestyrte et damesterkt innlederkorps som i andre fase av seminaret dannet dagens panel:Elisabeth Lier Haugseth, nestleder hos Likestillings- og diskrimineringsombudet, Anne Hege Grung, teolog og førsteamanuensis vedTeologisk Fakultet ved Universitetet, Naveed Baig, dansk sykehusimam og samfunnsdebattant ogIngrid Rosendorf Joys.

– Alderdom dyrere

Sosiologen Joys er arbeidende styreleder i STL – med permisjon fra stillingen som samfunnskontakt iOslo katolske bispedømme – og jobber til daglig sammen med Sender. Jødiske Sender introduserte Joys som en som bærer videre flere generasjoners erfaring med å tilhøre en religiøs minoritet.

– Hvem er det som truer hvem? spurte hun. En del av svaret hennes lød: – Hadde ikke innvandrerne blitt pekt på som de som truet velferdsstaten, hadde man pekt på noen andre. Da hadde det vært trygdemisbrukere eller enslige mødre, mente hun og påpekte at alderdom er dyrere for velferdsstaten enn innvandring er.

– Produktive innvandrere

Hun gikk også til krig mot noen myter ved å vise tilStatistisk Sentralbyrås offisielle sysselsettingstall: – Den viser at stadig flere innvandrere jobber. 63 prosent av dem er i arbeid, sa hun og sammenlignet med sysselsettingsgraden for befolkningen under ett: 68 prosent.

– Også innvandrerne blir produktive. Mange av dem er arbeidsinnvandrere som skaper vekst, sa Joys.

– Unyansert

I samtale med Dagen utdyper hun valget av seminarets tittel og innrømmer at den bevisst var laget provoserende.

– Hva er koblingen til religion? Handler det ikke om innvandring, uavhengig av religion?

– Jo, men det er blitt pekt på at innvandringen truer velferdsstaten. I dagligtalen blir dette veldig unyansert, fordi det raskt framstår som om alle innvandrere er muslimer, særlig etter den siste bølgen av asylsøkere, sier Joys til Dagen.

Hun fastslår at dette ikke stemmer, selv om det har vært et flertall av muslimer i flyktningstrømmen det siste året. Faktisk er over 50 prosent av innvandrerne de siste ti åra, kristne. Dette vet katolikken Joys mye om. Hennes kirkesamfunn har i samme periode vokst mye og betjener et nasjonsmangfold neppe noen andre kan vise til. 196 av verdens 237 land er representert i medlemsregistrene. Det gir øvelse i interkulturell håndtering og god bakgrunn for å mene noe om feltet.

– Noen vil ikke

Nestleder Haugseth hosLikestillings- og diskrimineringsombudet påpekte at det er forskjell på innvandrere og at noen ikke slipper til i arbeidslivet, noen ikke kan, mens andre igjen ikke vil jobbe, i alle fall ikke i hvilke yrker som helst.

– Noen muslimer vil ikke jobbe med å skjære svineskinke på en kantine, sa hun men understreker at variasjonen er stor. Det kommer an på de menneskene du treffer på, og nyansene er mange, sa hun og fortsatte:

– Spørsmålet er om innvandrere stenges ute eller ikke vil inn i arbeidslivet, sa hun. – Her må man vite at det kan være mange årsaker, og vi må også tørre å snakke om at religion kan være en negativ faktor.

Den danske sykehusimamen Nameen Baig støttet henne i dette og sa at man må drøfte hvor grensen bør gå for hva man kreve av religiøs tilrettelegging på en arbeidsplass.

Bedre uenighet

Teologen Anne Hege Grung har deltatt i mange dialogsamtaler med mennesker med høyst ulik regliøs bakgrunn. Med bakgrunn blant annet i en stadig tilbakevendende debatt om religiøse hodeplagg og andre trosmarkører i det offentlige rom, sa hun:

– En libanesisk kvinne sa til meg: «Dere må lære dere å se forbi hijaben. Hvis en kvinne bærer hijab, betyr den ikke at hun er undertrykt. Eller hvis hun ikke har hijab, betyr det ikke at hun ikke er undertrykt», sa Grung.

Hun uttrykte tro på dialogen som metode for å oppnå gode resultater, også i arbeidslivet.

– Dialog innebærer at man kan være uenig. Det vi trenger, er å forbedre kvaliteten på uenigheten, som hun uttrykte det og ønsket seg dialog som noe annet enn uforpliktende koseprat.

Langs samme spor fastslo seminarleder Anne Sender: – Etter tyve år med Samarbeidsrådet for Tros- og Livssynssamfunn vet vi at religionsdialog ikke er for pingler, sa hun og advarte mot å sammenligne seg selv og sine egne med de andres verste praksis. Det ga oftest et dårlig utgangspunkt for gjensidig forståelse og løsning av konflikter.

– Bør utfordres

– Noen religiøse miljøer må utfordres. Vi kan godt pirke borti visse praksiser, for er det virkelig sånn at det finnes noe som er helt bestemte absolutter i religionene? spurte hun.

Samtidig understreket hun at noen arbeidsgivere godt kan strekke seg litt mer enn de hadde tenkt for å tilpasse seg ansattes religiøst betingede ønsker, for eksempel om arbeidsbekledning.

– Skuffet

Til slutt en snutt om en lite fornøyd religionskritiker: Dagfinn Eckhoff presenterte seg som humanetiker, hedning – og båtpusser. Han hadde hatt planer om å klargjøre farkosten for sjøseilas denne kalde lørdagen, men dro under tvil til Blindern for å få med seg hva de gudstroende skulle drøfte.

– Trenger vi Gud? spurte han. – Dere har ikke snakket om kildene til religionen, enda dere hadde en alle tiders sjanse. Så jeg er skuffet. Jeg skulle heller gått og pusset båten min, konkluderte Eckhoff.