Klar, ferdig, Indonesia!

I to år har Dagen fulgt de unge utsendelsene Oddbjørg og Mathias Pettersen. I går vinket de farvel til familie og venner, og satte seg på flyet til Indonesia.

Fredag er den lille familien framme i Medan på Sumatra, og allerede på mandag begynner de med språkopplæring.

– Det er litt rett på, men det er egentlig like greit, sierOddbjørg.

Ekteparet har pakket minst mulig, men likevel har de sjekket inn ni kolli, alt fra klær og sko til barnevogn, surfebrett, høyttalere og julepynt.

– Ja, så får vi litt julestemning, ler hun.

De har gledet seg lenge til denne dagen, men nå som den er her, har de blandete følelser.

Følelsesladd

Mens andre reisende skynder seg forbi, er familien på tre omringet av foreldre, søsken og venner. Ekteparet har satt av god tid på Gardermoen for å si ha det til alle som har kjørt med dem fra Spydberg.

– Akkurat nå er det masse følelser i sving, og egentlig bare trist, sier Oddbjørg nesten på gråten.

– Kanskje aller mest for familien, skyterMathias inn.

– For oss venter det masse spennende og nytt, mens for familien fortsetter livet som før, bortsett fra at vi plutselig bor på andre siden av kloden, utdyper han.

Planen er å være borte i fire år, kanskje mer. Neste norgesbesøk er ikke før om to år. Da er de på en kort visitt, men allerede på nyåret får de besøk av familien til Mathias i Indonesia.

Når Dagen er på Gardermoen for å følge dem inn i den nye tilværelsen, er det ikke så mange ord å hente fra de unge utsendelsene eller familien. Til det er klumpen i halsen for stor.

Lang prosess

I sommer er det tre år siden Oddbjørg og Mathias forlovet de seg. Bryllupet sto sommeren året etter, og bryllupsreisen gikk til Indonesia. Vel hjemme i Norge sendte de en generell søknad til NLM om å bli utsendelser. Ekteparet var overbevist: Indonesia var landet for dem.

Det har vært en lang prosess fra de kontaktet NLM og til der de er i dag, på terskelen til en helt ny hverdag og eventyr. Indonesia er deres nye hjem. Som utdannet sykepleier skal Oddbgjørg hjelpe til med NLMs forebyggende helsearbeid, men vil arbeide mest med administrasjon fram til språket sitter.

– Jeg ser for meg at det blir en del besøk til fattige landsbyer i tillegg til arbeid rettet mot ernæring, hygiene, kvinner og barn. Og sikkert veldig mye annet som jeg ikke er utdannet til, ler hun.

Til høsten skalFjellhaug bibelskole starte en linje som drar til Indonesia i fem måneder. Det skal Mathias lede.

Har det i blodet

De har begge utsendelseslivet og NLM i blodårene. Oddbjørg vokste opp som utsendelsesbarn i Øst-Afrika, mens Mathias tilbrakte barndommen i Peru. Som barn av utsendelser kjenner begge på en rastløshet og voksende trang til å bevege seg utenfor Norges landegrenser.

Men når sant skal sies var det Oddbjørg som ivret mest for livet på den andre siden av kloden. Det var faktisk et av kriteriene for at det skulle bli de to.

– Skal vi bli kjærester, må jeg vite at du vil være med meg ut som utsendelser, var den tydelige beskjeden fra Oddbjørg til kjæresten.

Å reise ut som utsendelser er hennes kall i livet, og det ville hun ikke gi slipp på. Mathias ville ikke gi slipp på kjæresten, og da var det bare en ting å gjøre.

– Og her står vi nå, sier han.

Språk og kultur

Første stopp på eventyret i Indonesia er en seks måneder lang språkskole i Medan på Sumatra. Da Dagen snakket med Oddbjørg og Mathias for ett år siden, så de lyst på det å lære seg språket.

– Det skal visst være veldig enkelt, fortalte de den gangen.

Optimismen er fremdeles stor, men fortsatt er det mange spørsmål som svirrer.

– Det vi vet er at noen henter oss på flyplassen, at det står et hus klart til oss, og at vi begynner med språkopplæring på mandag. Så får vi bare ta der derfra, forteller Mathias.

Han har akkurat kommet tilbake fra tollen. I hånden har han en koffert med foto- og videoutstyr. Planen er å lage en månedlig videoblogg som de hjemme kan følge med på. Bloggen skal ligge på itro.no,NLM Ung sine nettsider.

En liten hvit løgn

Da Dagen møtte ekteparet i januar 2015 håpet de å kunne stifte familie i Indonesia. Den gangen sa de at de var bevisste på ikke å være for lenge ute om gangen med barn.

– Ungene må få lov til å bli norske, var ordlyden for halvannet år siden.

Nå ligger altså Indonesia for deres føtter. Det samme gjør, bokstavelig talt, datteren Hannah på seks måneder.

I dag røper de at Oddbjørg var gravid da Dagen møtte dem i fjor.

– Vi fortalte en liten, hvit løgn, ler hun.

– Men det var for tidlig å si noe, i hvert fall i en avis.

De merker at de må ta andre hensyn nå som de reiser med et lite barn, men er likevel trygge på at Hannah skal få en god oppvekst som utsendelsesbarn. De snakker av erfaring.

– Så klart er det ikke likt, men det blir mange fellestrekk med slik vår barndom var. For oss var det veldig fint å vokse opp i utlandet og få se mer av verden, forteller hun.

Skrekkblandet fryd

Det er en slags skrekkblandet fryd å skulle reise. Oddbjørg grugleder seg.

– Hverdagen uten familie og venner blir nok det vanskeligste, det gruer jeg meg til. Samtidig vet jeg at det er dette jeg vil og er heldig som får gjøre det sammen med familien min, sier hun.

For Mathias er det mest glede.

– Det er veldig deilig at dagen er her. Vi har snakket om å reise så lenge, og det skal bli godt å faktisk gjøre det, og være det vi har snakket om i flere år, poengterer han.

I mai ble de sendt ut fraMisjonssalen i Oslo.

Avskjed

Om ikke snørr, så er det en del tårer hos de fleste.

– I dag er det tungt, men jeg vet det er dette Oddbjørg og Mathias vil og lengter etter, og det er også det jeg ønsker for dem. Men savnet kommer til å bli stort, sier Elisa Aarseth, Oddbjørgs mor.

Rett før avskjeden hvisker hun noen ord i datterens øre og gir Oddbjørg en lang klem, før hun tørker noen tårer.

Faren til Mathias er selv ansatt i NLM og en selvfølgelig del av avskjedsfølget torsdag morgen.

– Vi sender de beste vi har, det er de virkelig. Det blir et stort savn, men samtidig er jeg kjempeglad for at de ønsker dette og for alt de kommer til å bety for mennesker i Indonesia. Jeg gleder meg til å besøke dem på nyåret. Det skal bli godt, fortellerMorten Ivar Pettersen.