– Kirken er til for misjon, som ild er til for å brenne

Kristendommen er blitt en ikke-vestlig religion, mener Knud Jørgensen.

Misjonsstrategi står i fokus når misjonsskolen Gå Ut Senteret gjenåpnes i Trondheim. Dårlig økonomi og lave elevtall var begrunnelsen da Normisjon i fjor vedtok å flytte skolen fra Hurdal. Saken har vakt mye debatt innad i organisasjonen, men Jørgensen var en av dem som på generalforsamlingen i sommer ga sin fulle støtte til at skolen nå er flyttet til et mer urbant miljø. Der hevdet han også at misjon ikke handler om penger, og at norsk misjon er i et paradigmeskifte.

Fra vest til sør

I et seminar i dag snakker misjonsstrategen om endringene som har skjedd i kristentroens geografi, og troens sentrum som har flyttet seg fra vest til det globale sør.

– Hele den perioden som er kristenhetens historie har det handlet mye om Europa. Det betyr at misjon i det 19. og 20. århundret var preget av Europa og vestlig tenkning, teologisk, kulturmessig og fromhetsmessig. Den kristendommen som ble brakt til Etiopia, var en vestlig versjon av kristendommen. Men i og med at kirkens sentrum ikke lenger ligger i Norge eller i vesten, så vil kristen tro se annerledes ut og finne nye former. Den vil være mye mer konservativ, evangelikal, mye mer bibelorientert og mer karismatisk, hevder han.

Jørgensen mener likevel at land i sør trenger teologisk kompetanse fra vest, men oppmuntrer kirkene ute til å være mer kritiske til teologer som ikke skjønner at de har med seg en teologisk og kulturell bagasje.

LES: Rasisme forkledd som misjon

Tenke lokalt

– Da jeg var var ung misjonær i Etiopia, aksepterte studentene alt vi sa. Det håper jeg de ikke gjør i dag. Det må tenkes lokalt, og det må utvikles en lokal teologi. I tillegg må lærebøker skrives om. Det gjelder også for vår del, som lever i en ny misjonssituasjon. De lærebøkene man bruker på teologiske utdanningssteder hører hjemme i en annen periode, fra da vi trodde at vi levde på et kristent kontinent.

Selv om mediene er fulle av nyheter om det han kaller «den vrede islam», er Jørgensen likevel overbevist om at det er kristentroen som vil sette de dypeste sporene i det 21. århundret.

– Hva gjør deg så sikker på det?

– Det skyldes den kolossale kristne veksten vi ser i det globale sør, og fordi jeg opplever at flertallet av migrantene som kommer til Europa ikke er hatefulle muslimer, men kristne. Mediene har sterk fokus på islam, fordi det er spektakulært, men faktum er at millioner av mennesker er på vei mot kristen tro i Midtøsten, men det skrives det lite om. Det skjer ofte i det skjulte.

– Hvordan ville en stor misjonsbevegelse anno 2015 sett ut, tror du?

– Jeg tror den ville være mer en bevegelse enn en organisasjon. Når jeg ser på noen av de misjonsbevegelsene som har oppstått oppsto fra sør, ser vi at de er mer fleksible og ikke har så tung struktur. I tillegg har de færre ansatte. En misjonsbevegelse i dag må være bevegelig og fleksibel.

LES: Sommerungdom skal tennes for misjon

Fremtid

– Ser du en fremtid for de store misjonsselskapene?

– Ja, hvis de tilpasser seg.

Jørgensen gleder seg over at flere misjonsselskap, deriblant Norsk Luthersk Misjonssamband, har endret tenkning og strategi de siste årene. Og store, internasjonale misjonsselskap har blitt internasjonalisert, med folk fra sør og vest i styrene.

Normisjon har i dag færre langtidsmisjonærer ute, noe de har blitt kritisert for. Generalsekretær Anne Birgitta Langmoen sa i sommer at hun tror at norsk misjon i mye større grad vil handle om partnerskap med kirkene i samarbeidslandene. Det skjer blant annet i Kambodsja, som IMI-kirken har engasjert seg sterkt i. Jørgensen berømmer engasjementet og håper at vi får se mange eksempler på samarbeid mellom menigheter hjemme og ute i tiden som kommer.

– Kirken er til for misjon, som ild er til for å brenne. Vi kan ikke tale om kirke uten å tale om misjon, understreker han.

Riktig strategi

Han tror videre at uansett om gaveinntektene svikter, så vil det være riktig strategi fremover at hver enkelt misjonær engasjerer seg mer i å samle inn penger til eget opphold.

– Det inngår i en gammel trosmisjon. Selv innen gamle Church mission Society i Storbritannia har de hentet fram den tanken, ­sier Jørgensen.