Aktor og forsvarer advarte begge mot oppkonstruerte argumenter i svindelsak

Medlemsjukset i Oslo katolske bispedømme var systematisk og uaktsomt, ifølge aktor. Det eneste uaktsomme vil være en dom, sier daglig leders forsvarer.

Feil kan oppstå i alle medlemsregistre. Men den systematiske metoden tilsier at både bispedømmet og den daglige lederen må dømmes for grovt bedrageri, mener aktor i saken der Oslo katolske bispedømme (OKB) og daglig leder er tiltalt i Oslo tingrett.

Ved hjelp av telefonkatalogen og søk etter «katolsk-klingende etternavn» justerte bispedømmet opp medlemsregisteret og krevde statsstøtte for et stadig økende antall medlemmer. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har beregnet at det totalt er utbetalt 40 millioner kroner i uberettiget støtte over flere år.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Slingringsmonn

Statsadvokat Kristian Jarland ved Oslo statsadvokatembete har imidlertid lagt inn et betydelig slingringsmonn og justerer utbetalingen ned til 20 millioner kroner. Med det som utgangspunkt ble det i prosedyren fredag lagt ned påstand om foretaksbot for bispedømmet på 5 millioner kroner og fengsel i ett og et halvt år, hvorav seks måneder betinget, for den daglige lederen.

Aktors hovedpoeng er at OKB bare skulle søkt støtte for medlemmer som aktivt ønsker å være medlem av menigheten. Og da må det ha vært kontakt med hver enkelt.

– Det spesielle i denne bedragerisaken er at det også er en uskyldig rammet tredjepart, nemlig alle dem som mot sin vilje er blitt ført opp som medlemmer – uten selv å ha noe ønske om det. For mange vil det være grovt krenkende, sa Jarland.

Ingen villfarelse

Forsvarerne til de tiltalte, advokat Anders Morten Brosveet for den daglige lederen og Erling O. Lyngtveit på vegne av bispedømmet, svarte begge med å nedlegge påstand om full frifinnelse.

Brosveet argumenterte med at både menigheten og daglig leder har operert i tråd med en forståelse av regelverket om at det er betydelig grad av skjønn ute og går når medlemslistene utarbeides.

Nøkkelordene i regelverket er «om lag» antall medlemmer og «tilknytning» til menigheten, anførte han. OKB har dessuten vært tydelige i sine søknader på at det er vanskelig å skaffe personnummer på alle det søkes støtte for. Konklusjonen er at det ikke finnes villfarelse, altså at fylkesmannen ikke er blitt forledet, og da er det heller ikke aktuelt å snakke om bedrageri, lød argumentasjonen.

Oppkonstruert

Brosveet gikk hardt ut mot aktors prosedyre – som konkluderte med grovt bedrageri blant annet fordi det flere ganger er blitt varslet internt om at den såkalte telefonkatalog-metoden i beste fall var tvilsom.

– Oppkonstruert, etterkonstruert og åpenbart i strid med loven, lød forsvarerens karakteristikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det eneste som vil være grovt uaktsomt i denne saken, er om aktors rettsoppfatning legges til grunn, fortsatte han.

Jarland advarte på sin side retten mot å legge vekt på det han omtalte som «oppkonstruert tvil».

– Hvis denne saken hadde handlet om en ytterliggående muslimsk, kristen eller jødisk menighet som hadde justert opp medlemslistene ut fra en tilsvarende metode, da ville det blitt skikkelig bråk, lød et av argumentene fra statsadvokaten.

Skiforeningen

Lyngtveit mente i sin prosedyre at aktor kom med karikerte eksempler og tabloide fremstillinger.

Bemerkningen var et spark til Jarland, som i sin prosedyre sammenlignet den såkalte telefonkatalog-metoden med om Skiforeningen skulle stå på parkeringsplassen på Sognsvann en fin vinterdag og på bakgrunn av bilnumrene melde inn alle under henvisning til at de er brukere av skisporene.

– Det vi skal ta stilling til, er enkelt og greit bedrageri av staten eller ikke. Og man redder ikke en svak bevissituasjon ved å halvere beløpet, sa OKBs forsvarer.

Foretaksbot

Et bakteppe for bedragerisaken i Oslo tingrett er en foretaksbot på 1 million kroner som bispedømmet har nektet å godta. Påtalemyndigheten har derfor løftet saken inn for retten.

Ifølge Brosveet har aktoratet ikke lagt fram et eneste håndfast bevis verken på svindelmotiv eller på pengebeløp som sådan. Og i en straffesak er det strenge krav til bevisføring, minnet han om.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Saken mot biskop Bernt Eidsvig ble henlagt i fjor fordi statsadvokaten mente det ikke kunne bevises at han hadde kjennskap til det som foregikk under hans ledelse.