Flere barn skal beskyttes mot vold på film

Stortinget har vedtatt å forandre aldersgrensene på kino. Barnevakten hilser det nye systemet velkommen, og er spent på hva det vil bety i praksis.

Justeringene omfatter grensene for barn i barneskolealder. Mens alternativene for denne aldersgruppen tidligere har vært sju og elleve år, kan Medietilsynet heretter velge mellom seks, ni og tolv år. De øvrige aldersgrensene – «tillatt for alle», 15 år og 18 år – blir stående.

– Vi ser positivt på at et nytt aldersgrensesystem nå er vedtatt, sier redaktør Rune H. Rasmussen i Barnevakten.

Ønsker anbefaling

Den samme holdningen har mangeårig filmanmelder i Aftenposten, Per Haddal.

– Det virker som en ombygging som alle parter kan ha glede av, ikke minst foreldre, sier Haddal til Dagen.

Han tror det blir lettere å kommunisere til barna hva de er gamle nok til å se.

Tidligere kinosjef i Oslo, Ingeborg Moræus Hansen, er derimot mer kritisk.

– Det høres sant å si veldig byråkratisk og forvirrende ut, sier hun til Dagen.

I stedet for forbudsgrenser mener hun det burde komme anbefalelsesgrenser.

– Det er akkurat som om det er på kino synden skjer, med vold og så videre, men man finner mye av det samme i bøker og andre steder, påpeker Moræus Hansen. Hun minner om at det der ikke er aldersgrenser.

Kinosjef for Fredrikstad kino, Jørgen Søderberg Jansen, er på sin side svært fornøyd med de nye aldersgrensene og tror flere filmer vil treffe riktig.

– Det kan være et stort sprang mellom sju og elleve år, derfor synes vi det er mer riktig å ha en aldersgrense på seks år. Da går man i første klasse og grensen følger mer barnets utvikling, sier han til NRK.

Fredrikstad kino er 13 ganger kåret til årets kino.

Krevende landskap

Barnevakten gir råd om barns mediebruk og har lenge arbeidet for å få endret aldersgrensene.

– I dagens system er det stort sprang mellom sju- og elleveårsgrensen, og elleve- og femtenårsgrensen. Barna utvikler seg mye i disse årene, og det nye systemet med seks–, ni- og tolvårsgrense tar bedre hensyn til barnas modenhetsnivå enn dagens grenser, sier Rune H. Rasmussen.

En stor andel av filmene som vises på norske kinoer, er laget i USA. Der gjelder 13–årsgrense, som Barnevakten i sitt høringssvar også tok til orde for i Norge. Likevel synes organisasjonen det er en forbedring at grensen blir hevet fra elleve til tolv år.

– Når man tar i betraktning at filmer som «The Hunger Games» og kinoaktuelle «Hobbiten» har noen scener som er helt i grenseland for elleveåringer, så er hevingen av aldersgrensen er kjærkomment tiltak som bidrar til å beskytte flere barn. Dette gjelder spesielt på kino, der det store lerretet, den høye lyden og den mørke salen forsterker opplevelsen, sier Rasmussen.

Spent på praksis

Samtidig er Rasmussen spent på hvordan de nye aldersgrensene blir forvaltet.

– Med jevne mellomrom kommer det skumle sjuårsfilmer. Spørsmålet er om denne typen filmer i fremtiden vil bli vurdert som skadelige for barn under ni år, og dermed få niårsgrense, eller om de vil få seksårsgrense med fraråding for yngre barn. Dette må Medietilsynet nå ta stilling til, sier Rasmussen.

Lovendringen rokker ikke ved den såkalte ledsagerregelen. Den innebærer at mindreårige kan gis adgang til fremvisninger med ett trinn høyere aldersgrense enn oppnådd alder tilsier. 18–årsgrensen er imidlertid absolutt.

Også på nett

En annen lovendring innebærer at det blir en lovfestet plikt til å sette aldersgrenser på programmer og filmer på nett, tv og kjøpefilm.

– Spesielt med tanke på den rivende fremveksten av tjenester som tilbyr tv, videoer og film på nett, er det helt nødvendig med tydelige aldersgrenser, sier Rasmussen.