En gründer på flukt

De syriske studentene har mistet mye, men det de har lært, kan ingen ta fra dem.

Nazar Poladian (25) studerte markedsføring ved et av Syrias mest prestisjefulle universitet. Han hadde planene klare for fremtiden. Så kom den arabiske «våren» og snudde alt på hodet.

Den ressurssterke studenten Nazar ble flyktning. Han er en av mange unge syrere som de siste årene har måttet avbryte utdanningen og prøve å finne nytt fotfeste i et annet land. Krig og en avbrutt utdanning var likevel ikke det eneste de unge studentene hadde til felles. De hadde også fremdeles en sterk vilje til å kjempe for landet sitt og for sin egen fremtid.

For Nazar og medstudentene ble løsningen å bygge nettverk og dele kunnskap.

Universitet i krig

Han ser ikke ut som en flyktning. Der han kommer slentrende med sekken slengt over skulderen, kunne han vært en hvilken som helst student på det armenske Haigazian-universitetet i Beirut.

Han utstråler selvsikkerhet på en skjødesløs måte. Lap-top og smarttelefon blir plassert på bordet, så synker han dypt ned i en lenestol og hviler albuene på knærne mens han venter på at jeg skal fyre løs med spørsmål.

Nazar Poladian forteller om hvordan universitetet som han studerte ved i Damaskus, ganske raskt ble trukket inn i konflikten. Studentene kom fra de fleste av landets etniske og religiøse grupper. Noen støttet opprøret. De kledte seg i svarte t-skjorter og demonstrerte på universitetets område. Andre var lojale mot president Assads regime.

Den tredje gruppen, som Nazar tilhørte, så med bekymring på at universitetet ble så politisert at hele institusjonen var i fare.

– Etter den andre demonstrasjonen var universitetet stengt i ti dager.

Det ble en vekker for studentene, som bestemte seg for å holde seg nøytrale.

– Men uroen fortsatte på Facebook og andre sosiale medier.

Hele atmosfæren ved universitetet ble forandret. Studentene våget nesten ikke gå ut av internatene, venner ble kidnappet på vei til forelesning. Noen ble drept. Studenter og professorer flyktet.

– Alle var redde, sier Nasar.

Radikalisert

Nazar er armener og kommer opprinnelig fra Aleppo. Han er oppvokst i en familie der diskusjonene alltid har gått fritt og høylydt og var vant til at folk sa sin ærlige mening. Før opprøret begynte våren 2011 hadde han mange muslimske venner som han beskriver som moderate og åpne for nye impulser. I dag kjemper noen av dem for radikale grupper. Han ble overrasket da han så hvor raskt noen av vennene ble radikalisert.

– De engasjerte seg i et folkelig opprør, men det forandret seg raskt til en religiøs bevegelse. Det virket det som om de ikke så at opprøret endret karakter.

– Kanskje hadde de vært religiøst interessert før også, jeg vet ikke, men det var tydelig at noe ble vekket i dem.

Deler kunnskap

Høsten 2012 flyktet Nazar Poladian til Libanon. For mange syriske ungdommer er overgangen til nabolandet svært vanskelig. Der er dyrt å studere, og det er vanskelig å få innpass på arbeidsmarkedet. Folk som er registrert som flyktninger, har dessuten ikke lov til å arbeide.

– Hva nå? tenkte Nazar og hans syriske venner. Det var da de fikk en idé. De innså at de ikke kom tomhendt fra krigen i Syria. De hadde kanskje mistet mye, men kunnskapen som de hadde med seg i bagasjen, kunne ingen ta fra dem.

– Vi innså at vi alle hadde ferdigheter på hver våre felt. Hvis vi delte kunnskapen, kunne vi hjelpe både landet vårt og hverandre.

Slik så nettverket Bidayaty (Min begynnelse) dagens lys for et år siden, med Nazar som en av grunnleggerne og administrerende direktør.

Nettverket arrangerer workshops og klubber der studenter underviser hverandre. De har bokklubber, gründerklubb, arkitektklubb og debattklubber. Sistnevnte er inspirert av Ted Talks. De bruker samme form som det verdensberømte video-talekonseptet for å hjelpe hverandre til å bli bedre i engelsk. Samtidig får de erfaring i å tenke analytisk og tale offentlig.

– Vi inviterer også inn forretningsmenn som taler gratis og som kan gi råd om hvordan man kan tilpasse seg det libanesiske arbeidsmarkedet. I neste omgang prøver vi å koble dem med studenter som trenger praksisplasser, forklarer han.

Utfordringer

Nazar har merket seg at syriske studenter har fire store utfordringer i Libanon.

– De har et språkproblem, fordi mye i Libanon foregår på engelsk. Dessuten har de et sosialt problem. De har ikke det samme støttende systemet her med familie, venner og kontakter som de hadde hjemme i Syria. Nettverket forsøker å være en erstatning for denne støtten.

Han mener også at unge syrere har et integreringsproblem, fordi den vanskelige, historiske relasjonen mellom Libanon og Syria gjør at der er fordommer på begge sider.

– Og ikke minst har de et ønske om å gjøre noe for hjemlandet. Mange opplever det konfliktfylt at vårt folk lider, mens vi selv bare «jobber for oss selv». Syria er ikke et hotell som vi kan sjekke ut av og forlate når ting går dårlig. Vi er opptatt av hvordan vi kan hjelpe landet vårt.

Business og praksis

Alt i nettverket Bidayaty drives på frivillig basis. De får ikke økonomisk støtte fra noen. For Nazar betyr det at han må hente inntekten sin et annet sted. Dette gjør han gjennom sin egen bedrift «Mplus», der han hjelper små og mellomstore bedrifter med å finne gode nettløsninger.

Men også der har han radaren på, for å kunne hjelpe syriske ungdommer.

– Jeg gir oppdrag på prosjektbasis til unge, talentfulle mennesker. Dette kan bli verdifull praksis for dem og hjelpe dem til å komme videre.

Mentor

I fjor var Nazar på sommerskole hos Google i Irland og ble svært inspirert av hvordan nettgiganten tenker om nettverksbygging. Så snart han kom tilbake startet han Bidayaty. Til nå har arbeidet for det meste bestått av korte workshops, nå utvikles dette til et mer omfattende program. Til høsten har han også tenkt å starte enda et nytt nettverk.

– Dette skal hjelpe armenske studenter fra Midtøsten til å komme i kontakt med armenere andre steder i verden. For eksempel kan studenter fra Haigazian-universitetet få hjelp til å finne frem til videre studier i andre land. Vi trenger folk som kan introdusere oss for land og universiteter. Dette nettverket er tenkt som en nettbasert plattform der folk kan dele erfaringer.

Hele tiden har Haigazian-universitetet i Beirut vært en god base for arbeidet han driver. Universitetets navn har åpnet mange dører for ham. Instiusjonens øverste leder, president Paul Haidostian, har vært støttespiller og mentor.

– Hver gang jeg støter på store utfordringer, diskuterer jeg det med ham. Han er en god lytter.

– Men jeg er kanskje ikke den mest flittige på det akademiske, tilstår Nazar Poladian med et unnskyldende smil. Dagene har blitt så altfor fulle med å bygge nettverk for andre studenter.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.