Forsker mener Frp har «gitt opp» kristen-flørt

Fremskrittspartiet nedprioriterer konservative kristne velgergrupper, mener valgforsker.

Tidligere partileder Carl I. Hagen frykter at Frp mister grepet på kristne velgere. Denne helgen samles landsmøtet på Gardermoen for å forberede seg til kommunevalget.

– Jeg er svært forsiktig med å kritisere eget parti, men for å si det som det er, så frykter jeg at noen av våre tidligere velgere er blitt litt usikre på oss, sier Hagen i et intervju med Korsets Seier i vår.

– Jeg tror bekymringen hans er berettiget, sier valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU til Dagen.

Det er Tom Harald Nesvik, Frps parlamentariske leder uenig i.

– Jeg deler ikke bekymringen. Fremskrittspartiet bygger på norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssynet og humanistiske verdier, sier han til Dagen.

Israel og frihet

Frp hadde sin storhetstid i kristne miljøer på 2000-tallet. Hagen turnerte Kristen-Norge og deltok på møter ved alt fra Levende Ord til Evangeliesenteret.

Partiet gikk da «målrettet til verks», som Hagen kaller det, noe som ga uttelling i stortingsvalgene og stemmesanking fra KrFs velgermasse.

– Det helt grunnleggende var at vi hadde sammenfallende ideologi og delte mange av verdiene som de frikirkelige løftet fram, sier Carl I. Hagen til Korsets Seier.

I tillegg har han en teori om at Frp fikk en rekke sympatistemmer fra kristne etter vanskelige tider med utestengninger og Søviknes-saken.

Viktige kristenkonservative standpunkt har vært støtte til Israel, valgfrihet for familier og økonomisk støtte til frikirkeligheten.

– Særlig når det gjelder Palestina-konflikten og USAs rolle i verden, gjorde Frp noen innhogg i segmentet av kristne velgere, sier valgforsker Todal Jenssen.

Etterlyser klarhet

Nå er spørsmålet om «romansen» er over. Etter at Siv Jensen overtok som partileder i 2006, har partiets innsalg i kristne sammenhenger gradvis sunket.

– Det er en prosess som har vært underveis en periode, bekrefter valgforsker Todal Jenssen.

Hagen etterlyser nå tydelighet overfor kristne velgere.

– Hvis partiledelsen tør å evaluere situasjonen vi nå har kommet i, tror jeg de vil se at tydeligheten overfor de kristne velgerne er en av de tingene som har manglet, sier Frp-veteranen til Korsets Seier.

Todal Jenssen forklarer at oppslutningen i kristne kretser avhenger av hvor høyt Midtøsten-konflikten står på dagsorden og hvordan USA oppfører seg.

– Valget av Obama var nok ikke gunstig for Frps appell. Og opinionsskiftet i Norge til mer sympati med palestinerne og mindre sympati med Israels politikk, har gjort Frp mindre effektive i konkurransen, sier valgforskeren.

Skuler mot Høyre

Todal Jenssen peker på at partiveteran og kristen-magneten John Alvheim aldri er blitt erstattet. I tillegg har partiet gitt opp kampen mot likekjønnet ekteskapslov og homofiles adopsjon av barn.

– Frp har blitt et mer markedsliberalt profilert parti under Siv Jensen. De mener ikke noe nytt, men det handler om hvilken fot de legger mest vekt på.

– Hvilke velgergrupper prioriterer de mest nå?

– I øyeblikket virker Frp litt taktisk villrådige. De har et dilemma om å få tilbake en del av velgerne de har tapt til Høyre i valgene i 2009 og 2013, samtidig som de sitter i regjering med Høyre. Da kan du ikke gå løs på Høyre med storslegge, men den gruppa er nok partiets førsteprioritet nå.

– Hvor attraktivt er kristen-segmentet som velgere?

– Alle partier som vil være store må skaffe seg kristne velgere også. En tredjedel av norske velgere definerer seg som personlige kristne. Men gruppa er veldig heterogen. Det er nok et mindretall i den gruppa som lar trosspørsmål og standpunkt tettest knyttet til tro avgjøre partivalg.

På spørsmål om hva Frp gjør for å nå ut til kristenfolket, stemmer parlamentarisk leder, Tom Harald Nesvik, i med valgforskeren.

– Å se kristne som en homogen, politisk gruppe er å generalisere mennesker med svært ulike oppfatninger av hvordan landet skal styres, sier Nesvik.

Pub mot bedehus

Ifølge avisa Korsets Seier har argumentet «hver stemme vi vinner på bedehuset koster oss ti stemmer på puben» vært viktig internt i Frp for å fokusere mer på yngre velgere i store byer.

– Det er alltid et spørsmål om i hvilken grad en klarer å kommunisere med to ulike publikum, eller tale med to tunger. Der har Frp tidligere vært veldig gode. Ja, det kan nok være en avveining mellom det å vinne velgere på puben og de på bedehuset.

Nesvik sier at «argumentet» er nytt for han.

– Det virker lite vitenskapelig og basert på en forutinntatt holdning om at bedehusfolk ikke går på pub eller vice versa, sier Nesvik.

Todal-Jenssen understreker at det finnes få ihuga ateister i befolkningen.

– Så lenge en ikke menger seg for mye med karismatiske ledere og små, sære religiøse samfunn, burde Frp ha mulighet til å balansere de to tingene.

Samferdselsminister og pinsevenn Ketil Solvik-Olsen er en av dem som gjerne stiller opp på kristne sommerstevner. Valgforskeren kommer ikke på flere Frp-topper som kommuniserer godt med kristne velgere.

– Nei. Du bør for eksempel ikke sende Bård Hoksrud til kristne miljøer. Frp har en del folk som har vært såpass mye på puben, for å bruke metaforen, at de kanskje vil provosere mer enn de klarer å invitere i et kristent miljø.