«Latsabb, kom deg ut av landet»

Venstre-politiker Jasmin Agovic-Nordaas får ukentlige eposter om at han bør «dra dit han kommer fra».

«Latsabb». «Jæ... muslim». Ukentlig får Venstre-politiker Jasmin Agovic-Nordaas anonyme e-poster med budskap som «innvandrer, kom deg hjem til landet du kommer fra», «hva gjør du i norsk politikk?» eller «du er en trygdemisbruker».

Det til tross for at han er politiker og har fast jobb som rådgiver i Nav.

Venstres toppkandidat i Lenvik kommune i Troms kom fra Bosnia til Norge som 15-åring.

– De fleste i min kommune vet at jeg har innvandrerbakgrunn og er muslim. I hvert fall hver uke får jeg tilsendt rasistiske utbrudd og oppgulp, sier Agovic-Nordaas.

Må være innvandrer

Lørdag holdt han et følelsesladet innlegg under Venstres landsmøte i Tromsø for å beholde rasismeparagrafen.

Unge Venstre står bak en uttalelse om kamp mot ekstremisme, som innebar å fjerne rasismeparagrafen.

Det er én av seks uttalelser som landsmøtet behandlet i grupper lørdag formiddag, og som skal opp i plenum søndag formiddag.

I gruppesesjonen falt et forslag om å ta bort punktet om å fjerne rasismeparagrafen. Et stort flertall ønsker å fjerne paragrafen.

– Du må nesten være innvandrer selv for å skjønne hvor viktig den paragrafen er, konstaterer Agovic-Nordaas.

Grumset til overflaten

Straffelovens paragraf 135a sier at det er straffbart å komme med grove hatefulle eller diskriminerende ytringer mot noen på bakgrunn av religion, legning, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne.

Unge Venstre vil fjerne paragrafen slik at grumsete ytringer skal komme fram og bli møtt i det offentlige ordskiftet.

– Jeg tror ikke at det å fjerne paragrafen vil bidra til noen ting, sier Agovic-Nordaas.

Mot mobbesamfunn

Selv hevder han at rasistiske uttalelser ikke går inn på han. Men politikeren er bekymret for at hatytringer fører til at minoritetsgrupper som muslimer, jøder og samer, unngår å engasjere seg politisk og i den offentlige debatten.

– Rasismeparagrafen setter en standard for hvordan vi kommuniserer med og forholder oss til hverandre. Fjerner vi den, fjerner vi alle grenser for hvordan vi forholder oss til hverandre. Jeg ønsker ikke å åpne for et mobbesamfunn.

Lokalpolitikeren er enig med Unge Venstre i at partiet skal kjempe for ytringsfrihet som liberalt prinsipp, mener det er forskjell på ytringsfrihet og frihet til å trakassere og hetse.

– Du kan være kritisk til enkeltmennesker så lenge du argumenterer ordentlig og respekterer motparten. Du trenger ikke bruke trakassering, hets og mobbing, ofte anonymt i et forum på nett, sier han.

Tvangssterilisere adoptivbarn

– Dette er en komplisert problemstilling som berører mange sterke følelser, sier stortingspolitiker Abid Raja (V).

Han har tidligere selv kjempet for å beholde rasismeparagrafen, senest da Venstres landsmøte vedtok å fjerne den i 2013.

Nå synes han det er greit å fjerne paragrafen.

– Dette er ikke noe stort symbolsk tap. Paragrafen dekker over veldig lite.

Han sier at enhver oppfordring til handling uansett vil forbudt, og det som går over til trakassering vil være forbudt under andre paragrafer.

Derimot vil det bli lov å si generelt nedsettende ting som «muslimer er noe dritt».

– Men selv i dag er det vanskelig å straffeforfølge. Du må nesten opp på Jack Erik Kjuus sitt nivå, han ville tvangssterilisere adoptivbarn. Det falt inn under rasismeparagrafen, men selv da var det tvilsomt, sier Raja.

Endelig tatt i bruk

Også Unge Venstres argumenterer med at paragrafen blir brukt svært sjelden i domstolene.

Agovic-Nordaa peker imidlertid på at den ble brukt i en dom i vinter, der en mann i 50-årene ble dømt for å spyttet på en kvinne med hijab og uttalte seg sterkt nedsettende om muslimer.

– Det var en sovende paragraf, og nå når vi endelig tar den i bruk, skal vi fjerne den. Paragrafen er et viktig verktøy for politiets hatkrimgruppe i Oslo, sier han.