Påstår UNE bestemmer hva som er tro

Den som tror er irrasjonell, og religiøse ledere lurer seg selv, mener Utlendingsnemnda (UNE), ifølge masterstudent.

– Jeg ble overrasket over kunnskapsnivået til asylmyndighetene når det gjelder religion generelt. De som vurderer hvorvidt en person er kristen eller ei, har rett og slett ikke god nok peiling på verken begrepet religion eller det å konvertere, sier Macumbe Eninga til Dagen.

Eninga er norsk statsborger, men kommer opprinnelig fra Kongo. Til daglig studerer han religionsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og aller mest interesserer han seg for temaet funksjonell differensiering, som enkelt forklart handler om forholdet mellom religion og andre samfunnsområder, hovedsaklig politikk.

25-åringen, som selv har vært flyktning, forteller at han ikke er troende, men at han har en dyptliggende interesse for religion, spesielt knyttet opp mot asylproblematikk.

Nylig har han levert en mastergradsoppgave om konvertitter.

Oppgaven er blant annet basert på en rekke samtaler med nemndledere i UNE, klageinstansen for asylsøkere som har fått avslag på opphold fra Utlendingsdirektoratet (UDI). I løpet av arbeidet har Eninga tilegnet seg kunnskap om asylmyndighetenes praksis i konvertittsaker, og det er flere ting han reagerer på.

– UNE virker å undre seg over ting som folk med kunnskap til kristendommen ikke ville ha undret seg over. Folk tolker Bibelen på forskjellige måter, og det finnes flere forskjellige retninger innenfor kristendommen, fortsetter Eninga.

Menneskerettsbrudd

Studenten lister opp flere eksempler som skal understreke hvorfor han mener at dagens system ikke fungerer.

– Når det kommer til vurderingsprosessen rundt troverdighet, skilles det ikke mellom årsak til konverteringen og årsak til å praktisere troen, noe som ikke nødvendigvis har en sammenheng. UNE legger imidlertid alltid til grunn at dette går hånd i hånd. Dette beviser at framgangsmåten deres ikke er riktig.

Eninga mener også at dagens praksis bryter med menneskerettighetene.

– Når folk som ikke har kunnskap om tro skal ta en slik beslutning, er ikke prosessen i tråd med god rettssikkerhet.

– UNE definerer tro

I tillegg til samtalene med ansatte i UNE, har Eninga snakket med flere religiøse ledere.

Han forklarer at uttalelsene til menighetsledere ikke er bindende. Det betyr at UNE kan bestemme i hvilken grad det skal ha betydning for saken. Denne praksisen stiller han spørsmål ved.

– I dag settes uttalelser fra religiøse ledere i sammenheng med andre opplysninger i saken, men UNE vurderer også hvorvidt opplysninger i disse uttalelsene stemmer eller ikke. Det blir feil, fordi UNE kun skal vurdere hvorvidt disse uttalelsene skal være avgjørende for innvilgelse av asyl. Nemnda er bundet til å godta at opplysningene stemmer, fordi de ikke selv har grunnlag til å vurdere det. Da påberoper de seg kunnskap om ting de ikke har peiling på, og det blir på en måte som om UNE definerer hva tro skal være.

Eninga understreker at det ikke bare er ren gjetning som ligger til grunn for den tanken.

– De religiøse lederne jeg har snakket med, mener at de døper folk når de er sikre på at vedkommende har kommet til tro. En av nemndlederne jeg snakket med i UNE, mener imidlertid at religiøse ledere også døper folk som ikke tror, i visshet om at vedkommende ikke er blitt en kristen. UNE mener dermed at religiøse ledere noen ganger lurer seg selv. En faglig basert refleksjon, etter tolkninger og analyser på bakgrunn av informasjon fra UNE og andre, er at religiøse mennesker og religiøse ledere i dag blir sett på som irrasjonelle av asylmyndighetene.

Undrer seg

Eninga har også sett på hvordan konvertitter blir omtalt i media. Først og fremst har han fulgt med på hva UNE svarer når de blir stilt spørsmål om temaet. Han har blant annet basert en brøkdel av konklusjonen sin på uttalelser seksjonssjef i UNE, Lars Erik Andersen, kom med til NRK i slutten av 2013.

– Vi legger vekt på uttalelser fra for eksempel prester som har døpt asylsøkere, men det er ikke dermed sagt at disse har rett i enhver sak. En prest eller menighet har et sterkt ønske om å tro at de har omvendt en person. Vi er ikke påvirket av denne typen ønsker eller egeninteresse. Vi ønsker å fatte riktig beslutning, sa Andersen til NRK den gang.

Til Dagen utdyper han:

– UNE mener selvfølgelig ikke at religiøse ledere er irrasjonelle. Men det er vår oppgave å gjøre en konkret og helhetlig vurdering av alle opplysninger i en sak, hvor altså uttalelser fra personer som står konvertitten nær er et av flere elementer i helheten. Disse kan, og jeg understreker kan, være påvirket av et sterkt ønske om at man har å gjøre med en reell konvertitt, sier Andersen og legger til:

– Om studentens konklusjon tenker jeg at den er underlig, og må stå for studentens regning.