Derfor får ikke Naser Ram asyl
Borgarting lagmannsrett tviler ikke på at Naser Ram er kristen. Retten antar at han vil oppsøke en ulovlig husmenighet ved retur til Iran.
Naser Ram er en av mange kristne konvertitter fra Iran som har søkt asyl i Norge.
Ram går i Credokirken i Bergen, men har fått avslag på avslag på asylsøknad og klager. Han har også tapt i to rettsinstanser.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den siste dommen fra Borgarting lagmannsrett fra januar viser at de ikke betviler at han er en ekte kristen og vil fortsette å være det ved retur til Iran.
Retten antar også at han vil oppsøke en husmenighet i Iran.
Derimot tror de ikke at han vil få en ledende rolle der.
I retten forklarte Landinfos ekspert at det er ledere i husmenigheter som risikerer forfølgelse.
Ram tapte dermed saken.
«Homofilidom»
Naser Rams advokat pekte under rettssaken i Borgarting på en høyesterettsdom fra 2012 som er kjent som «homofilidommen».
Dommen førte til ny instruks fra Justisdepartementet til UDI om hvordan de skal vurdere homofile asylsøkere. Hvis UDI tror at en homofil asylsøker vil la være å leve ut sin homofili i frykt for å bli forfulgt, skal han eller hun ha rett på asyl.
Regelverket for asylsøkere på religiøst grunnlag ble ikke endret.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Rams advokat Kristian Elvestad Ottesen tok frem «homofilidommen» i rettssaken. Ottesen argumenterte han med at hvis Ram vil legge bånd på sin religionsutøvelse, vil det være på grunn av fare for forfølgelse.
Det blir avvist av UNEs advokat: «Høyesterettsdommen fra 2012 gjaldt situasjonen for en homofil asylsøker, og dommen har ikke overføringsverdi til konvertittsaker», heter det i dommen.
Tar ikke stilling
Lagmannsretten tar ikke stilling til om dommen kan brukes også på religiøse asylsøkere, men mener at det ikke er relevant for Rams sak, siden han har forklart at han ikke vil tilpasse seg livsførselen i Iran av frykt for forfølgelse.
