Biskop åpner for kirkeasyl før rettssaker
Den norske kirke har i årevis tonet ned kirkeasylet. Men etter nok en tvangsretur ser ikke Tor B Jørgensen annen løsning for konvertitter.
Bakgrunnen er at konvertitten Reza forrige mandag ble tvangsreturnert fra Stavanger til Afghanistan, få uker før saken hans skulle prøves i Oslo tingrett.
Returen har opprørt biskop Tor B Jørgensen som har engasjert seg i asylsøkeres rettssikkerhet. Han har også blitt kontaktet av støttespillere til andre konvertitter som venter på at saken deres skal opp i retten som nå frykter at asylsøkeren blir sendt ut av landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
LES OGSÅ: Sjokk i Stavanger etter retur av Reza
– Nødløsning
Etter en bølge av kirkeasylanter på nittitallet har Den norske kirke i flere omganger vurdert kirkeasylet. Kirken har pekt på det som en dårlig løsning og prøvd å raskt avslutte kirkeasylene som har oppstått. Nå går en biskop motsatt vei og omtaler kirkeasyl som et svar.
– Hvis det blir spurt om hvor konvertittene kan oppholde seg frem til rettssaken, er kirkeasylet den eneste plassen jeg vet om som kan være trygt. Det kan være en nødløsning, sier biskopen.
– Sier du dermed at konvertitter bør gå i kirkeasyl for å unngå å bli returnert frem til saken kommer opp?
– De bør få garanti for at de kan leve her i landet uten å bli sendt ut.
Det er vanlig at UNE tar stilling til søknad om såkalt «utsatt iverksettelse» før en rettssak kommer opp. Det er en søknad om å få midlertidig, lovlig opphold i landet mens saken blir behandlet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Reza-saken avviste UNE en slik søknad. De gjorde en siste vurdering av søknad om utsettelse samme dagen som Reza ble sendt ut, men ble gitt avslag fire timer før flyet til Kabul gikk.
LES Dagens lederartikkel: Hvem avgjør om en mann er kristen?
– Ser ikke alternativer
– Bør konvertittene gå i kirkeasyl hvis de ikke får lovlig opphold frem til rettssaken?
– Jeg kan ikke se hvilke andre alternativer de har. For meg er det helt ulogisk at de ikke får beskyttelse når en rettssak er berammet, sier Jørgensen.
– Er ikke dette utspillet et brudd med kirkens offisielle linje?
– Kirkeasylet er ikke noe formelt institutt eller noe som vil politisk anbefale. Men slik myndighetene nå forvalter dette, kan jeg ikke se annet enn at man tvinger fortvilede mennesker til å se kirkeasyl som løsning i den ytterste nødssituasjon. Logikken må være at de får utsatt iverksettelse når noen skal ha saken opp for domstolen.
– Er dette en trussel fra kirkens side hvor de enten må få utsatt iverksettelse, eller så går de i kirkeasyl?
– Det er min personlige fortvilelse når myndighetene ikke viser respekt for alvoret i å bli sendt ut før en sak prøves for retten, sier Jørgensen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
LES OGSÅ: Stavanger-biskop: En skandaløs avgjørelse
Har fulgt tvangsreturnerte
Han har selv fulgt opp asylsøkere som har blitt tvangsreturnert og har kontakt med to som forteller om tortur etter at de har blitt returnert til Iran.
– Jeg sier dette fordi jeg stadig blir minnet om at de som blir hjemsendt kan komme i farlige situasjoner, sier Jørgensen.
Kirkeasyl
Mellomkirkelig råd la i november 2014 frem en betenkning om kirkeasyl.
De ønsker ikke å lage retningslinjer for kirkeasyl for at det ikke skal fremstå som en kirkelig ordning.
Kirkeasyl blir omtalt som en midlertidig situasjon som oppstår når ett eller flere mennesker ber om beskyttelse i kirken og blir værende der.
Ved nyttår satt det minst tre voksne og ett barn i kirkeasyl.
