Våre nye mørkemenn

Det skal mer til enn en gladhumanistisk motorsykkelklubb for å fjerne inntrykket av Human-Etisk Forbund som vår tids mørkemenn.

Du må grave et stykke ned i bunken av nyhetssaker på Human-Etisk Forbunds nettside før du finner noe morsomt.

Men den som leter finner, for eksempel et rykende ferskt referat fra medlemsmøte i Buskerud fylkeslag. Til bespisning av pizza og marsipankaker ble det besluttet å etablere Happy Riders - en gudløs motorsykkelklubb hvor det vel må sies at inspirasjonen er hentet hos den veleblerte kristne motorsykkelklubben Holy Riders.

Den som sier at humanetikerne har en lei tendens til å stjele kristenfolkets ideer, har med andre fått enda et punkt på en liste som er ganske lang fra før.

Jens Brun-Pedersen markerer også denne adventstiden med å publisere sine 14 etter hvert velkjente spørsmål om ordningen med skolegudstjenester.

«Dagens overraskelse: Generalsekretæren i Human-Etisk Forbund likte ikke NRKs salmemaraton i helga», skriver Halvor Nordhaug på Facebook.

For Human-Etisk Forbund er den målbare interessen for salmer en fullstendig uinteressant størrelse. Forbundets tilnærming til ethvert spørsmål om religionens plass i det offentlige rom er hundre prosent prinsipiell.

Noen vil si at prinsippene noen ganger føres ut i det parodiske. I fjor ble det for eksempel kjent at et lite titalls foreldre på en skole i Bergen klarte å få slutt på den tradisjonsrike skolegudstjenesten. Skolen har 350 elever. Hensynet til tre prosent av elevene ble utslagsgivende, og i den humanetiske virkelighetsforståelse er dette et godt bevis på at prinsippene om likeverd og likebehandling fungerer godt.

Jeg innser at det har lite for seg å diskutere prinsipper med Human-Etisk Forbund. Derimot er det kanske på tide å utfordre forbundets selvforståelse som samfunns- og livssynsaktør.

Klikker man seg i disse dager inn på forbundets offisielle nettside, human.no, er det overskriften « Se våre sider om jul og skolegudstjenester» som fanger blikket.

Blir man aldri lei av å livnærere seg på noen ytterst få og høyst forutsigbare varianter av kirkekritikk?

Jens Brun-Pedersen ville i et intervju med Dagen i dag først ikke svare på spørsmålet om når Human-Etisk Forbund sist var ute og satte dagsorden i et samfunnsspørsmål som ikke dreide seg om kristendommens plass i det offentlige rom.

«Det får du finne ut selv,» sa han.

Lettere sagt enn gjort, spør du meg. Og det er dumt. Forbundet består nemlig av en rekke dyktige kvinner og menn som kunne ha mye å bidra med i tidens store etiske spørsmål. Er det mulig for Human-Etisk Forbund å være med på at verdens står overfør større utfordringer enn salmesang på NRK2 og barnlig førjulsstemning i kirkerommet?

Jeg har noen ganger lekt meg med tanken på hvilket livssyn jeg skulle valgt hvis jeg ikke var kristen. Mine innerste tanker om dette har liten interesse for Dagens lesere. Men jeg kan vanskelig se for meg at jeg kunne blitt aktiv human-etiker i norsk utgave av arten. Til det har bevegelsen et såpass begrenset repertoar av spennende tanker og ideer at jeg i ren kjedsomhet ville meldt meg ut etter fjorten dager.

De gamle svovelpredikantene på bedehuset framstår som rene gledesspredere sammenlignet med den utmattende mistrøstighet som forkynnes fra Humanismens hus.

Gamle vaner er som kjent vonde å vende. Og det skal mer til enn en gladhumanistisk motorsykkelklubb for å fjerne inntrykket av Human-Etisk Forbund som vår tids mørkemenn.