Pinse til alle

«Pinsebevegelsen er ikke en tungetale-bevegelse, men en Jesus-bevegelse». Ordene tilhører Pinsebevegelsens fremste leder i Norge, Sigmund Kristoffersen. Han åpnet Led15 i Oslofjord Convention Center torsdag, og understreket blant annet hvilken hensikt nådegavene skal tjene.

Les Sigmund Kristoffersens tale her: Hvem er vi som pinsebevegelse?

I dag er antakelig tradisjonell tungetale med tydning like vanlig i andre kristne sammenhenger, til og med inn i bedehusland, som i flere toneangivende pinsemenigheter.

Norsk kristenhet har i flere hundre år vært dominert av en lutherdom som legger mindre vekt på de såkalte ekstraordinære nådegavene enn moderne karismatikere gjør. Derfor er det for så vidt alt annet enn oppsiktsvekkende at deltakerne på Led blir tilbudt seminarer om helbredelse, profeti, tungetale, kreativitet og nådegavene mer generelt.

Samtidig har pinsekulturen vært i stor endring de siste årene. Det blir neppe mye spontan tungetale å høre under fellesmøtene på Led. Og i de mest moderne pinsemenighetene er slik nådegavebruk henvist til gruppesamlinger. Men der lever den til gjengjeld fortsatt.

Et grunnleggende spørsmål som både pinsevenner og andre kan stille seg, er om nådegavene har tjent sitt formål eller blitt et mål i seg selv. Sigmund Kristoffersen understreket i gårsdagens tale at åndskraften i bred forstand har til hensikt å fungere som en misjonsimpuls.

En av den moderne karismatikkens viktigste ufordringer er faren for dyrking av følelser og sterke opplevelser. Man kan gå så dypt inn i studier av overnaturlige ytringer og ekstraordinære nådegaver at selve evangeliets kjerne kommer i bakgrunnen. Det trenger ikke å være tilsiktet, men kan likevel være en realitet. Nådegavene, tegnene og miraklene er ment å skulle belyse hovedsaken, ikke bli hovedsaken.

Noe av det beste med den utviklingen Pinsebevegelsen har vært gjennom de siste drøye tiårene, er den tydelige vektleggingen av at flere mennesker skal få bli kjent med Jesus, og at menighetenes liv må rettes mer inn mot dette. Derfor betonte Sigmund Kristoffersen i går både kontinuitet og brudd i forhold til pinsehistorien: «Vi vil ikke ha kulturen, ikke svermeriet eller overdrivelsene, men vi vil ha kraften og pionerånden.»

Pinsebevegelsen har en karismatisk arv å ta vare på, og det er ingen ting som tyder på at man kommer til å legge bort denne siden ved bevegelsens egenart. Men med temaformuleringen «Jesus synlig i kjærlighet og kraft» man å understreke hvorfor vi trenger åndskraften. Ikke for å sukre opplevelsen av kristne møter, men for at evangeliet skal slå rot i både innenfor og utenfor de etablerte kirkeveggene.