Forsmak på ledervalget

Det er lite trolig at organisasjonen Normisjon kommer til å ønske eller tåle å gå gjennom noen videre uniformering, skriver Tarjei Gilje.

Det er vanligvis alltid interessant å følge generaldebatter som den vi fikk på Normisjons generalforsamling tirsdag. Og denne var intet unntak.

Følelsen man sitter igjen med etterpå er litt som den følelsen man har etter å ha lest en innholdsrik bok. Man har fått utgangspunkt for mange samtaler, og trenger tid til å fordøye inntrykkene før man helt kan sette ord på det man har hørt.

Årets generalforsamling i Normisjon har blitt imøtesett med ekstra spenning, særlig på grunn av konflikten som oppstod rundt ansettelsen og avsettelsen av Ingvar Torsvik, senere også flyttingen av Gå Ut Senteret og dessuten betydelige underskudd i organisasjonen.

Samtidig har det vært påfallende stille fra grasroten særlig når det gjelder Torsvik-saken. Alf Henry Rasmussen har vært noe i nærheten av en enslig svale med sin kritikk av landsstyret. Denne har han nå fremmed både i Agenda 3:16, Dagen og vårt Land. Tirsdag fikk mistillitsforslaget hans bare én eneste stemme.

Det er ingen tvil om at misjonsvennene hadde ønsket seg et annet utfall enn det som ble Torsvik-saken når det gjaldt arbeidet med å finne Rolf Kjødes etterfølger. Men snarere enn å ville kaste styret, har misjonsfolket valgt å samle seg om dem. Dette inntrykket ble på nytt bekreftet under debatten tirsdag.

Debatten om landsstyrets treårsmelding gikk i det hele tatt fredelig for seg. Den ble antakelig også en forløper til onsdagens ledervalg.

Tidligere landsstyreleder Kurt Hjemdal uttrykte sympati med det sittende landsstyrets håndtering av Torsvik-saken når den først kom dithen at landsstyret fant det nødvendig å avsette den påtroppende generalsekretæren før han fikk tiltre.

Måten Tormod Kleiven og resten av landsstyret hadde håndtert saken på, hadde styrket tilliten til dem, mente Hjemdal. Han var nummer to på talerlisten, og den kraftige applausen som fulgte innlegget hans kunne gi et inntrykk av at ledervalget var avgjort etter mindre enn fem minutter av debatten.

Svaret på akkurat dét får vi vite når generalforsamlingen onsdag skal velge mellom Kleiven og motkandidaten Reidulf Stige.

En annen rød tråd i tirsdagens debatt var spenningen mellom ytre- og indremisjon, eller mellom Santalmisjonen og Indremisjonsselskapet.

Det er noe trist ved at delegat Gunda Gullbrekken, som var den første på talerlisten, fant det nødvendig å si at hun var spesielt glad for å se «Santalmisjonsfolket».

Normisjon er 15 år gammel, og det hadde vært å håpe at den felles identiteten var sterkere forankret enn det som ser ut til å være tilfelle hos en del. Samtidig er det noe beundringsverdig med ytremisjons-entusiastene som stadig ønsker å understreke den sterke vektleggingen av kallet til å forkynne evangeliet til nye folkegrupper. Misjon skjer ikke av seg selv.

Et interessant og nyanserende innlegg i denne delen av debatten kom fra Solveig Granerud. Hun påpekte at landsstyret ikke bare kan vedta nye misjonærer, de må rekrutteres fra et sted. Og her er hjemmearbeidet den åpenbare rekrutteringsbasen.

Senegal-misjonær Alf Halvorsen var blant de mange tidligere eller nåværende misjonærer som hadde ordet i debatten. Gjennom samtaler med generalforsamlingens deltakere mente han å ha fanget opp et ønske fra forsamlingene om en tettere kobling med det internasjonale arbeidet. Kanskje ligger her et uforløst potensial for Normisjon.

I styreleder Kleivens åpenhjertige innledning kom han også med en bekjennelse. Han sa at han ikke lenger ser på Normisjon som en organisasjon. Han finner det mer treffende å betrakte Normisjon som et nettverk.

Kanskje ligger det her en hjelp til å avklare Normisjon sidentitet. For Normisjon består av flere til dels ulike størrelser som eksisterer side ved side.

Det er lite trolig at organisasjonen kommer til å ønske eller tåle å gå gjennom noen videre uniformering. Snarere kan Normisjon fungere som nettopp et nettverk av til dels selvgående, men samtidig integrerte virksomhetsgrener med en felles overordnet målsetting.

Det vil ikke alene kunne løse utfordringene som er knyttet til arbeidet både hjemme og ute. Men det kan være et konstruktivt forsøk på å gi arbeidet rammer som er mer tjenlige.