Bråk uansett
Det hadde blitt mer bråk internt hvis Slettahjell hadde fått opptre på Randaberg, samtidig som hun er aktivist for Åpen folkekirke, skriver Tarjei Gilje.
Han kontaktet likevel sangeren Solveig Slettahjell for å fortelle henne at det ikke blir noe av den planlagte konserten med henne under Misjonssambandets generalforsamling på Randaberg om et par uker.
«Siden vi mener at en kristen kirke tydelig må fastholde at ekteskapet er en ordning mellom en mann og en kvinne, blir det vanskelig å løfte frem en artist på vår generalforsamling som nå offensivt går ut og støtter en spisset kampanje med et helt annet budskap», sier Åsland til NLMs nettsider.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Solveig Slettahjell er prestedatter og har, som så mange norske musikere, gått musikklinjen det som tidligere var bibelskolen i Staffeldts gate i Oslo.
I 2013 gav hun ut cd-en «Arven», hvor omslaget tilsvarer forsiden av Sangboken, som har vært i bruk på norske bedehus i en årrekke.
Her finner vi «I dine hender, Fader blid», «O Jesus, åpne du mitt øye», «Slik som eg var», «Velt alle dine veie» og «Jesus, det eneste». En sikker vinner på generalforsamling i Norsk Luthersk Misjonssamband, med andre ord.
Men så kom homosaken i veien. Tirsdag i forrige uke kunne Dagsrevyens seere registrere at Slettahjell sammen med blant andre Bjørn Eidsvåg og Ingrid Olava spiller inn en cd til støtte for Åpen folkekirke.
Et par måneder før høstens avgjørende kirkevalg er dette naturligvis ikke spesielt populært i NLM.
Generalsekretær Åsland må ha forstått at avlysningen ville fungere som en lissepasning for Sturla Stålsett og hans støttespillere i Åpen folkekirke. Her fikk de bekreftet sine fordommer mot NLM.
Slike nyheter er olje i maskineriet for dem som vil advare mot en konservativ dreining i Den norske kirke etter den delvise løsrivelsen fra staten.
Og Stålsett visste å kjenne sin besøkelsestid. På lørdag fortalte han Dagsrevyen at NLMs håndtering var å betrakte som sensur og boikott. Den påstanden kan ganske enkelt testes ved å undersøke hvor mange artister med en NLM-lignende profil som slipper til på Åpen folkekirkes arrangementer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hvorfor valgte NLM likevel å ta bryet med å avlyse?
Den saken har minst to sider.
Omdømmemessig ville det vært vanskeligere å gjennomføre enn å avlyse den. Ja, det blir en del bråk eksternt. Men det hadde blitt mer bråk internt hvis Slettahjell hadde fått opptre på Randaberg, samtidig som hun er aktivist for Åpen folkekirke. Særlig når den samlivsetiske uenigheten er så intens som den er nå.
Enhver misjonsorganisasjon vil til en viss grad være opptatt av å bli likt av det folket den ønsker å nå. Samtidig har NLM et oppdrag med et gitt utgangspunkt, nemlig Bibelens kall til misjon. Forpliktelsen til dette oppdraget, og til syvende og sist til det en oppfatter som Guds vilje, er sterkere enn ønsket om anerkjennelse i samtiden. Og der er vi ved den viktigste grunnen for at NLM valgte å avlyse.
Det betyr ikke at alle som skal opptre på en NLM-scene i fremtiden nødvendigvis må stå inne for alt NLM står for. Men når Slettahjell skal opptre som soloartist så kort tid etter å ha stått frem som Åpen folkekirke-aktivist, og så kort tid før kirkevalget, ble kombinasjonen for vanskelig.
For dem som har fulgt NLM over tid, er avgjørelsen alt annet enn overraskende.
Mer uklart er det hvor stor støtte avgjørelsen har blant misjonsvenner i de yngre generasjoner. Det er lite som tyder på noen vesentlig endring i selve synet på likekjønnede ekteskap blant unge NLM-ere. Men det oppstyret som nødvendigvis måtte komme i og med avlysningen, og all den negative oppmerksomheten dette medfører, vil nok en del ønske å unngå.
Det hadde garantert kommet en del leserinnlegg i Dagen hvis NLM hadde holdt fast ved de opprinnelige planene. Men de fleste av disse hadde nok vært signert middelaldrende eller eldre menn.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Viljen til konfrontasjon ser ut til å være vesentlig mindre blant yngre ledere og yngre misjonsvenner. Dette har sine positive sider, men det sier og noe om hvor utfordrende det er å opprettholde det tradisjonelle kristne synet på ekteskapet i vår tid.
Mange ville nok ha foretrukket å tenke at Solveig Slettahjell var engasjert for å synge sterke og flotte sanger, ikke for å forkynne sitt syn på samliv. Dermed kunne man lyttet til artisten uten å måtte dele alle hennes synspunkter.
For eksempel i Misjonsselskapet (NMS) har man ikke i samme grad tradisjon for at besøkende artister helst skal kunne identifiseres med vertskapets profil. Men NLM har en annen tradisjon, og den står fortsatt sterkt i organisasjonen.
Og så kan man spørre: Er det ikke noe sympatisk med en ennå forholdsvis ung misjonsleder som våger å innta et standpunkt han vet vil koste?
Øyvind Åsland har vært generalsekretær i knappe fem år, og er på vei inn i sin andre generalforsamling som toppleder. Han er født i en annen tid enn forgjengerne hans var, og kjenner vår tids kontroverser på kroppen på en annen måte.
Man kan selvsagt mistenke ham for å ta den avgjørelsen som skaper minst bråk internt. Men Åsland fortjener likevel respekt for å stå opp for det han mener, selv om det gjør ham upopulær i store deler av befolkningen.
Lederskap med mot er ikke overskuddsvare.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
