Sikter mot flertall i kirkemøtet

Nå jobber Åpen folkekirke for å stille liste i minst ni av elleve bispedømmer. I Bjørgvin blir det tre lister å velge mellom.

– Målet er å få flertall. Det er klart, sier frontfigur Kristin Gunleiksrud Raaum i Åpen folkekirke.

Aldri tidligere har et kirkevalg lignet mer på et politisk valg enn når kirkemedlemmer går til stemmeurnene i september.

Mens det tidligere stort sett var én liste hvor man krysset ut kandidatene man ønsket å stemme på, vil det trolig være to lister i ni eller ti bispedømmer. Organisasjonen Åpen folkekirke stiller med alternative lister, opplyser Gunleiksrud Raaum.

I Oslo er listen ferdig. I de andre bispedømmene jobbes det på høygir for å nå fristen til 1. mai.

– Det er stort engasjement. Mange opplever at det er mye som står på spill, sier Gunleiksrud Raaum.

– Er det større engasjement når det er flere lister?

– Jeg opplever det slik. Det er mange viktige beslutninger som skal tas i kirken nå. Det er nå fremtiden meisles ut.

– Kirken er delt

Kirkemøtet stemte i fjor ned forslag til både forbønns- og ekteskapsliturgi for likekjønnede par. Åpen folkekirke ble dannet som en reaksjon og har som et hovedmål å innføre ekteskapsliturgi for homofile og lesbiske.

– Det er dette spørsmålet som engasjerer mest. Hvilken vei skal kirken gå? Skal den bli mer åpen eller lukket? spør Gunleiksrud Raaum, som også er nestleder i Kirkerådet.

– Du er ikke redd for at listene bidrar til splittelse i kirken?

– Å si at to lister skaper splittelser er tøv. Kirken er delt midten i spørsmålet om likekjønnet ekteskap og har vært det lenge. Det er vel så mye de som arbeider mot vigsel for likekjønnede som bidrar til splittelse. De som ønsker å hindre to praksiser skaper en splittelse ved å ikke anerkjenne at to syn også får uttrykk i to praksiser, sier Gunleiksrud Raaum.

LES MER: Kirketopp vraket i eget bispedømme

Skarp konkurranse

I Bjørgvin vil det være tre lister å velge mellom.

Der har vrakingen av den profilerte kirketoppen Egil Morland ført til at støttespillere i utgangspunktet ville gi ham ekstra nominasjon til den ordinære valglisten. Men siden Åpen folkekirke stiller liste i Bjørgvin, er det ikke mulig med såkalt supplerende nominasjon.

Dermed stiller støttespillerne hans, med Rolf Kjøde i spissen, seg bak en egen liste.

– Vi har ikke et primært ønske om å stille liste. Men vi forstår at Åpen folkekirke kommer til å stille og da jobber vi også med å stille egen liste, sier Kjøde.

– Er det et gode for demokratiet i Bjørgvin at man har tre parallelle lister?

– Vi kunne oppnådd det samme når en liste har en bredde av kandidater, sier Kjøde.

Egil Morland, som sitter både i Kirkemøtet og Kirkerådet, ble vraket av nominasjonskomiteen i Bjørgvin bispedømme.

– Jeg har stilt meg til disposisjon for en ny periode i Kirkerådet og Kirkemøtet. Det gjelder inntil velgerne har talt, sier Morland.

– Ellers måtte jeg si meg fornøyd med at de fem enkeltstemmene i nominasjonskomiteen skulle avgjøre saken for meg.

– Vil det bli en hard valgkamp i Bjørgvin?

– Det vet jeg ikke. Vi har ord som våpen. Vi må ta diskusjonen på kristelig vis, sier Morland.

LES LEDERARTIKKEL: En åpenbar forbigåelse

Ikke egne lister

– Hvorfor ønsker dere ikke å stille alternative lister?

– Prinsipielt ønsker vi ikke en uheldig utvikling med partidannelser i kirken. Vi er redde for at det blir skarpere fronter i kirken på sikt. Da frykter vi at det kan gå mot svenske tilstander hvor de politiske partiene stiller lister ved kirkevalg, sier Benestad.

– Kirken er allerede delt, ifølge Gunleiksrud Raaum?

– Det har alltid vært forskjellige meninger i kirken. Nå går det på ekteskapsteologien. Vi er delt i dette viktige spørsmålet, men kan være enige i mange andre spørsmål. Partidannelser vil trolig øke sjansen for full splittelse, sier Benestad.

Han mener at utviklingen som Åpen folkekirke fremmer, bidrar til at det blir tydeligere skiller mellom grupper som tidligere har samarbeidet, men som etter hvert kan fremstå som forskjellige partier.

– Vi er veldig skeptiske til en konfliktmodell i stedet for en konsensusmodell, som kirken hittil har vært preget av. Hvem er kirkens Herre? Er det Gud eller folket? Man overfører politiske modeller på kirken. Det blir veldig galt, sier Benestad.

LES OGSÅ LEDERARTIKKEL: Mobilisering før kirkens skjebnevalg