Valgmenigheter må selv ta regningen

ByMenigheten i Sandnes samler 
inn over halvannen million kroner i året 
fra medlemmene. Statsstøtte er det lite av.

– Mine kolleger i de andre menighetene i Sandnes snakker også om givertjeneste, sier Vidar Bakke. Han er hovedprest og daglig leder i det som er Norges eneste valgmenighet, ByMenigheten i Sandnes.

LES:Mister presterettighetene

Valgmenigheter har igjen blitt et tema etter at kirkevalget gav flertall for delegater som vil innføre vigselsliturgi for homofile. Konservative aktører innen kirken peker på muligheten, men det kan komme til å koste. En valgmenighet må nemlig sørge for all drift selv. Det merkes også i Sandnes.

– Vi har minst én gudstjeneste i året hvor vi snakker om givertjeneste og forvaltning. Dette har alltid vært en del av kirkens virksomhet, og jeg tror det er en viktig del av kirkens fremtid. Jeg tror valgmenighet kan være en modell for flere enn oss i Norge. Vi kan ikke forvente at pengene kommer dryssende slik som før.

Allerede da menigheten startet ble det lagt vekt på at medlemmene måtte bære det økonomiske ansvaret. De startet i det små, med prest i en halv stilling. I dag har de 2,6 årsverk og mange frivillige. Menigheten har 300 medlemmer, i stort og smått.

– Hvor mange medlemmer trenger man for å drifte en menighet?

– Godt spørsmål. Det er viktig å ikke tenke at en må starte med fulle stillinger. Så må en satse på frivillig arbeid og lokal forankring. Det siste er avgjørende for å lykkes. Dette kan ikke være en idé som kommer utenfra.

Midlertidig

Forsøksordningen med valgmenigheter ble innført i Den norske kirke i 2006.

Avdelingsdirektør i avdeling for kirkeordning i Kirkerådet, Ole Inge Bekkelund, sier det kun er ByMenigheten som har søkt om å bli valgmenighet i den tiden ordningen har eksistert.

Han peker på at Kirkemøtet neste år skal behandle en stor sak om veivalg for fremtidig kirkeordning. Men valgmenigheter er ikke med i denne saken nå.

Frihet?

I reglene for valgmenigheter innenDen norske kirke står det blant annet at menighetene skal være under biskopelig tilsyn av biskopen i menighetens bispedømme, de skal være på linje med Den norske kirkes bekjennelse og de må selv sørge for driften av ­menigheten. Biskop i BjørgvinHalvor Nordhaug sier at det er mulig å danne slike menigheter.

– Løsningen er reell nok. Hvis et tilstrekkelig antall personer vil danne valgmenighet med eget medlemsregister, ansette egen prest og ha gudstjeneste i egen regi, er det en forsøksordning for dette innen Dnk. Vil man gå sammen å gjøre noe tilsvarende som i Sandnes, for eksempel i Bergen, kan man gå sammen og søke Kirkerådet om tillatelse. Så vil en slik søknad være avhengig av at biskopen anbefaler den, siden menigheten skal stå under biskopens tilsyn. I utgangspunktet vil jeg se positivt på at noen ønsker en alternativ menighetsdannelse innenfor kirkens bekjennelse i en by som Bergen, sier biskopen uten dermed å konkludere.

Annet innhold

ByMenigheten i Sandnes er etablert som et supplement til de geografiske menighetene, og har blant annet en mer fleksibel gudstjenesteform og stor vekt på cellegrupper. Det var ønske om å se mennesker frelst, et misjonalt driv, som var mye av bakgrunnen for å etablere menigheten. Dette mer enn en frustrasjon over teologisk utvikling.

Bakke har naturlig nok fått med seg kirkens debatt om vigsel.

– Vi kommer ikke utenom å diskutere hvordan vi skal forholde oss til dette innad i menigheten. Forskjellen på oss og andre menigheter i Dnk er at vi i større grad kan ha innflytelse på hvordan vi håndterer dette praktisk i egen menighet. Andre menigheter får vedtak bestemt litt mer ovenfra. Så langt har vår menighet hatt stor frihet i utforming av liturgier. Og det er vårt menighetsråd som bestemmer hvem vi skal ansette som prester, selv om Fellesrådet sitter med formelt arbeidsgiveransvar.

Nordhaug mener det å danne valgmenighet på bakgrunn av uenighet om vigsel ikke trenger å representere et brudd med kirkens bekjennelse.

– Det skal være rom for to syn i denne saken i vår kirke. Vil man konstruere en menighet rundt det konservative synet på ekteskap, så kan det være en mulighet. Men det er en del spørsmål som ­gjenstår.

– Dette har jo vært en forsøksordning som ikke er blitt etablert som fast ordning. Er det nødvendig å ta opp igjen samtalen om valgmenigheter og se på regelverket?

– Ja, det kan godt hende ta hvis det kommer en søknad konstruert på klare teologiske premisser, vil Kirkerådet måtte ta en ny samtale rundt regelverket. Men jeg tror en slik søknad vil bli vurdert positivt.