Lys tent foran Oslo Domkirke, hvor etiopere gikk i kirkeasyl i februar 2011.

Regjeringen har ikke fått slutt på kirkeasyl

Politidirektoratet fikk for snart et år siden klar beskjed fra justisminister Anders Anundsen om at det skulle være slutt på kirkeasyl i løpet av 2014. Men fortsatt sitter minst fire kirkeasylanter i norske gudshus.

På samme tid i fjor var det minst 15 kirkeasylanter. En fersk rundspørring som Dagen har gjort, viser at det for tiden er minst fire kirkeasylanter igjen.

Dette til tross for justisminister Anundsen i desember i fjor sendte brev til Politidirektoratet der han krevde slutt på kirkeasyl i 2014.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Har du tips om denne saken? Kontakt oss:redaksjonen@dagen.no

«Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at det tas initiativ til dialog med Kirken i løpet av 2014 med sikte på å finne en felles løsning med Kirken som bidrar til at vi julen 2014 ikke lenge har personer med utreiseplikt som har tatt bolig i norske kirker», heter det i brevet.

Gledelig utvikling

– Hva er din kommentar til at det fortsatt finnes kirkeasylanter, Anundsen?

– Det føres ingen statistikk på personer som forsøker å unndra seg effektuering av vedtak ved å ta opphold i kirker. Samtidig har jeg et inntrykk av at det er færre utlendinger som velger å ta tilhold i en kirke. Utviklingen er gledelig, både for de som velger å sette livet sitt på vent, men også for regjeringen da vi naturlig nok mener at lovlig fattede vedtak skal følges, sier Anders Anundsen til Dagen.

Dialog med kirken

For regjeringen haster det med å få slutt på kirkeasyl. De arbeider nå med å revidere retningslinjene for hvordan de skal behandle kirkeasylanter.

– Det har vært avholdt møte mellom Politidirektoratet ogMellomkirkelig råd om denne saken. Nåværende retningslinjer for hvordan politiet skal forholde seg til personer som tar tilhold i kirker er blitt revidert, og er til behandling i departementet, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Dagen får bekreftet fra Mellomkirkelig råd at det var et møte mellom generalsekretær Berit Hagen Agøy og avdelingsdirektør Knut Smedsrud i Politidirektoratet den 22. mai, der kirkeasyl ble drøftet.

I møtet ble det orientert om at et utvalg opprettet av Mellomkirkelig råd for Den norske kirke arbeider med en betenkning om kirkeasyl.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter et møte i Mellomkirkelig råd sist uke, er denne betenkningen nå klar.

Ressursdokument

– Betenkningen er å forstå som et ressursdokument. Mellomkirkelig råd ønsker ikke å lage retningslinjer for kirkeasyl, og vi vil heller ikke vedta noen «anbefalinger» i denne saken. Men vi mener betenkningen har betraktninger som menighetene kan ha nytte av, sier assisterende generalsekretær Einar Tjelle til Dagen.

Dagen har fått tilgang til det omtalte dokumentet, som peker på at kirkeasyl ikke er noen kirkelig ordning. Men den viser til følgende:

«Kirkeasyl kan gi dem (asylsøkerne, journ. anm.) en trygg mulighet til å innhente nødvendig informasjon og utforme en omgjøringsbegjæring som gir grunnlag for en reell ny behandling og vern mot tvangsretur mens de venter på saksutfallet. Utvalget mener derfor at i en del saker kan kirkeasyl begrunnes ut fra et behov for økt rettssikkerhet for en utsatt gruppe.»

Vil ikke uttale seg

Hos Politidirektoratet får Dagen opplyst at de har vært i dialog med kirken om hvordan de skal forholde seg til kirkeasyl. Men siden de har sendt sitt svar til Justis- og beredskapsdepartementet, og dette er en sak som de forbereder for departementet, kan de ikke uttale seg om innholdet.

Nei til julefri

– I fjor ba vi politiet om ikke å pågripe personer som hadde tatt tilhold i kirker til tross for at de hadde oversittet utreisefristen. Det vil vi ikke gjøre i år, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen til Dagen.

– Hvorfor får ikke kirkeasylanter et juleamnesti dette året?