MOT KIRKEASYL: Det går ikke an å utstede noen garanti for at kirkeasylanter får være i fred i julen, sier statsminister Erna Solberg.

Ingen garanti om julero for kirkeasylanter

Verken Erna Solberg eller politiet vil gi kirkeasylanter fred i sjelen før julen. Biskop Tor B. Jørgensen ber om julero for asylantene.

– Jeg mener ikke at det er noen grunn til å være redde, men det går heller ikke an å utstede noen garanti, sier statsminister Erna Solberg til Dagen.

I går møtte hun pressen til en oppsummering av året som er gått. Solberg er bekymret for verdensfreden, norsk økonomi og arbeidsplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men hun svarer altså avvikende på om de fire kirkeasylantene i Norge i dag har grunn til å frykte at de kan bli hentet ut av kirken før jul.

– Jeg tror alle har respekt for at folk tar en kortsiktig tenkepause når de er i krise. Men det er ikke noen langvarig løsning, verken for samfunnet eller kirken, at folk ikke reiser tilbake når de har fått vurdert sitt behov for beskyttelse gjentatte ganger, og fått avslag, sier Solberg.

– Men kan dere vurdere å frede kirkeasylantene inntil de nye retningslinjene for hvordan politiet skal håndtere dem, er på plass?

– Dette må du spørre justisdepartementet om.

Freder trolig kirken

Justis- og beredskapsdepartementet jobber nemlig med å endre retningslinjene for hvordan politiet skal håndtere kirkeasylanter.

Politiets Utlendingsenhet (PU) vil ikke gi noe tydelig svar på om de vil aksjonere mot kirkeasylanter før jul.

– Kan dere gå inn i norske kirkebygg og hente ut asylanter før retningslinjene er klare?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Opphold i kirker er ikke en formell institusjon, men oppstår ved at personer på eget initiativ tar opphold i kirker. Justisdepartementet ga i 1999 retningslinjer om at politiet som hovedregel ikke skal gå inn i kirker og med makt hente utlendinger som skal sendes tilbake til sine hjemland, svarer Jan Olav Frantsvold, leder for juridisk avdeling i PU, til Dagen.

– Betyr det at kirkeasylanter «fredes» fram til de nye retningslinjene kommer?

– Vi følger de samme retningslinjene inntil det er vedtatt nye. Det har den konsekvens at mennesker som har tilhold i kirker kan risikere å bli pågrepet dersom de beveger seg utenfor kirkens område, svarer Frantsvold.

Oppmuntret biskop

Biskop Tor B. Jørgensen i Sør-Hålogaland tolker signalene fra myndighetene positivt.

– Jeg opplever at det nå er en anerkjennelse av respekten for kirkerommet. Det er også gledelig at politiet ikke vil bli sendt inn i kirkene for å gripe asylantene, slik jeg tolker det som kommer fram i uttalelsene, sier Jørgensen til Dagen.

Men han ønsker at myndighetene bør strekke seg enda lenger i forhold til kirkeasylantene.

– Jeg mener at regjeringen burde gi trygghet for at kirkeasylanter også kan ferdes utendørs uten å bli tatt, sett i lys av den høytid vi skal feire med et fredens budskap, sier biskopen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Derfor vil jeg sende en appell til politiske myndigheter om ikke å sende ut kirkeasylanter i julehøgtiden.

Politiet må vurdere

Statssekretær Jøran Kallmyr (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier at det er politiet som skal vurdere om de kan pågripe personer som tar tilhold i kirkerom.

– Ifølge dagens regelverk er det kun kirken selv som kan anmode politiet om å hente ut kirkeasylanter. Det ønsker vi å endre på. Denne saken vil neppe bli behandlet før jul, sier statssekretær Jøran Kallmyr til Dagen.

Han viser til regjeringens syn om at kirkerommet ikke skal brukes til det som mange kaller kirkeasyl.

– Vi mener også at man skal innrette seg etter lovlig fattede vedtak. Politidirektoratet har hatt et møte med Mellomkirkelig råd, med sikte på å få til gode løsninger for å avslutte kirkeasylet, sier statssekretær Jøran Kallmyr.

Smålig

Opposisjonspolitikere i Kommunal- og forvaltningskomiteen reagerte tidligere i desember på at regjeringen ikke vil gi juleamnesti til kirkeasylantene i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det fremstår som smålig å nekte dem mulighet til å trekke frisk luft, og slippe frykten for pågripelse og uttransportering under julehøytiden, sa Erik Sivertsen (Ap) til Dagen.

– Tradisjonen med juleamnesti har blitt holdt lenge. Den har ikke skadet noen, og kun vist et glimt av medmenneskelighet i en høytid som står i familiens tegn, sa Karin Andersen (SV).

Beklager amnesti-nekt

André N. Skjelstad (V) beklaget sterkt at regjeringen i år har sagt nei til juleamnesti. Han forstår ikke hvorfor en vil bruke politiressurser på å hente livredde mennesker ut av kirken i førjulstiden.

– Det handler om respekt for det kirkelige rom og om humanitet, fremholdt Skjelstad.

– Tradisjonen med å gi amnesti for kirkeasylantene i jula har vært en fin og human tradisjon. Det koster oss så lite å gi dem dette lille pusterommet med fred i julehøgtiden, understreket Geir Toskedal (KrF).

Heidi Greni (Sp) tror at nei til juleamnesti av mange menigheter oppleves som en sterk og unødig inngripen.

– Det vil bli opplevd mer som et symbol for innstramming enn som et nødvendig tiltak, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kirkeasylanter

Det sitter for tiden minst tre voksne og ett barn i kirkeasyl i Norge:

Søskenparet Jelena og Bogdan Gerasimov fra Russland - siden våren 2009 i Pinsekirken, Stokmarknes i Nordland

En kvinne og et barn fra Russland – siden august 2014 i en kirke i Bergen

Les også
Ikke rom i det norske herberget neste år?
Les også
Frykter at politiet skal hente kirkeasylanterKirkeasylanter
Les også
Norge trapper opp kampen for menneskerettigheter
Les også
Skaffer trygge hus for muslimer som blir kristne
Les også
– Slipper ikke taket i asylbarn-saken