Her signeres en historisk avtale
– Det har vært hardhauser på begge sider av bordet, sier direktør i arbeidsgiveravdelingen i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs.
Det var god stemning påKirkens hus i Oslo da avtaleverket for de rundt 1600 ansatte som nå ikke lenger er embets- og tjenestemenn i staten, men ansatte i Den norske kirke, ble signert.
I forbindelse med etableringen av rettssubjektetDen norske kirke ble arbeidstakerne fra nyttår overført fra staten til det nye rettssubjektet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Etter tøffe forhandlinger kom de endelig frem til en enighet i slutten av november.
Få endringer
Direktør i arbeidsgiveravdelingen iKA,Marit Halvorsen Hougsnæs, forteller at avtalene skaper få endringer for de ansatte.
– Overskriften for denne prosessen har vært at det skal være så lite endringer som mulig, sier hun.
Hovedavtalen og hovedtariffavtalen som nå er signert vil bli reforhandlet i løpet av de neste to årene.
– Det nye rettssubjektet Den norske kirke kommer inn i KA midt i avtaleperioden, så vi har måttet lage en tilpasningsavtale for dem som kommer i tillegg til de avtalene vi ellers har innenfor KAs tariffområde, forteller Halvorsen Hougsnæs.
Stig Jørund Arnesen i Fagforbundet teologene er fornøyd.
– Det er på mange måter en god avtale som beholder noe av det viktigste fra de avtalene vi hadde som statstjenestemenn. De fleste vil ikke merke noen forskjell. De som kan merke noe er tillitsvalgte som får et nytt avtaleverk de er nødt til å sette seg inn i, sier han.
Tøffe forandlinger
– Det har vært periodevis tøffe forhandlinger, slik det skal være. Det var ingen selvfølge fra posisjonen jeg satt i at vi skulle lande, sierPresteforeningens leder,Martin Enstad.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han tror det er veldig bra for Den norske kirke at partene ble enige om avtalene.
– Det hadde ikke vært bra for Den norske kirke om det første som skjedde utenfor staten var en arbeidskonflikt, sier han.
Presteforeningen representerer størsteparten av de ansatte som avtalene gjelder.
– Jeg er fornøyd med at avtalene ivaretar våre medlemmer og deres rettigheter på en god måte. Det vil ikke bli de store forskjellene for våre medlemmer. Det er en ganske udramatisk overgang fra staten til Den norske kirke som arbeidsgiver, sier Enstad.
Hardhauser
Halvorsen Hougsnæs oppsummerte under signeringen forhandlingsprosessen med en strofe fra den nordnorske julesalmen til Trygve Hoff: «Og ett har vi visserlig sanna: Vi e hardhausa vi, som du.»
– Det har vært hardhauser på begge sider av bordet i denne prosessen. Hardhauser er ikke stabeiser, men folk som står opp for ting og kjemper for det de synes er riktig. Det er det viktig og bra å ha på begge sider av bordet når vi forhandler, sier Halvorsen Hougsnæs.
Hun forteller likevel at de 19 arbeidstakerorganisasjonene har vært gode å snakke med og har hatt forståelse for den prosessen som var underveis.
– De har selvfølgelig slåss for å beholde mye av det som har vært, men har også vist nysgjerrighet og åpenhet for at det kan ligge bra ting i fremtiden.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Forutsetning
Martin Enstad i Presteforeningen er opptatt av hva avtalene har å si for Den norske kirke.
– Det viktige for Den norske kirke fremover er å klare å mobilisere det store «vi» – medlemmene, rådene og de ansatte – for å nå kirkens målsetting om å være en folkekirke. Signeringen av disse avtalene er en litt usynlig forutsetning, som ikke mange tenker over, for å få til nettopp det, sier han.
Han påpeker at signeringen av avtalene er viktig for dette arbeidet.
– Det er viktig at arbeidstakerne føler de har trygghet på arbeidsplassen sin og arbeidsvilkår som er motiverende slik at de kan gjøre sin del for å løfte det store «vi», sier Enstad.
