Hevder Gud var midt i Auschwitz

I en og en halv dag i konsentrasjonsleiren Auschwitz følger vi ungareren Saul Ausländer i «Sauls sønn». Filmen har fått bred anerkjennelse og går for tiden på norske kinoer.

Det fundamentale spørsmålet om det ondes problem tas opp i denOscar-vinnende filmen «Sauls sønn». Den ungarske skuespilleren Geza Rohrig spiller hovedrollen i filmen fra dødsleiren, men han er ingen vanlig skuespiller blant Oscar-vinnere. Han er en poet, forfatter og lærer – men mest av alt en ortodoks jøde. Som barn ble han adoptert av et ungarsk jødisk ektepar, som opplevde at familien ble drept av nazistene.

Rohrig studerte tidlig Holocaust og besøkte Auschwitz. Karakteren som Rohrig spiller i filmen, Saul, er med i Sonderkommandoen – en gruppe jødiske fanger som ble tvunget til å føre andre jøder inn i gasskamrene og tilintetgjøre levningene deres, som en brikke i nazistene utryddelsesprosess. Religion News Service har intervjuet Geza Rohrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ortodoks jøde

Hvordan vil du beskrive din egen jødiske tro?

– Jeg vil kalle meg moderne ortodoks med et lite pietistisk snev.

Hvordan har det gått til?

– Det har mye med Auschwitz å gjøre. Jeg fikk straks følelsen av at jeg hørte til der. Så begynte jeg å undersøke hvorfor jeg reagerte så sterkt som jeg gjorde. Hvorfor kan jeg ikke bare se forbi det og komme meg tilbake til jernbanestasjonen? Jeg kom jeg tilbake og leide et rom i en måned. Det er så mange døde mennesker der som ikke er gravlagt. Det er den største gravplassen for jøder. Hvert tredje offer i Auschwitz var en ungarsk jøde.

Hvorfor ble du så betatt av nettopp denne grufulle biten av historien?

– Dette skjedde i hjertet av Europa midt i det 20. århundre. Med medvirkning fra advokater og leger, arkitekter og geistlige og mens de så på, ble 10.000 bilder av Gud gasset i hjel og brent hver eneste dag i Auschwitz. Jeg mistet troen på menneske, men jeg hadde et moralsk behov for å tro, og når jeg ikke kunne tro på menneske, begynte jeg å tro på Gud.

Hvordan kunne Gud

Jøder og mange med dem er forvirret og blitt tvilere over det stadige spørsmålet om hvordan en kjærlig Gud kunne tillate dette mens han så på og hersket over verden? Hvordan har du taklet dette?

– Det er svært vanskelig å rettferdiggjøre Guds oppførsel disse årene. Da Abraham forhandlet om hva som skulle skje med Sodoma og Gomorra, sa han: «Er verdens rettferdige dommer ikke rettferdig? Hvordan kan du ødelegge de rettferdige sammen med de gudløse?» Alt jeg kan si er at når jeg støtte på et argument mot Gud, fant jeg alltid et argument som forsvarte Gud. Det ender faktisk opp med spørsmålet hvem du er. Hvis du ved å tro er mer deg selv, da må du bare tro – og jeg kjenner meg selv mer når jeg tror. Jeg er på en måte desorientert når jeg prøver å benekte Guds eksistens, for det er ikke slik jeg er.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Gud var der

I din tanke – hvor var Gud i dødsleirene?

– Jeg tror Gud stod midt oppi det. Gud hadde ikke forlatt sitt folk. Jeg tror vi har frihet til å velge, og Gud led sammen med alle de andre som led der. Jeg tror han gikk sammen med oss hele veien.

Også inn i gasskamrene?

– Ja. Hvis jeg ikke trodde at en og en halv million jødiske barn ble drept i det de ankom leirene, så hadde jeg ikke hatt noe annet valg enn å spytte Gud i ansiktet. Det finnes ingen annen måte å se Gud i dette på, uten å tro at han var der.

Å forsvare utryddelsen

Hva med rollen til Sonderkommandoen? Jeg kan tenke meg du er forferdet over at du til og med måtte forsvare dem. Hva er så forferdelig ved det?

– Jeg tror at den mest demoniske siden ved nazismen var dette arbeidet - å overlate det skitne arbeidet med Holocaust til ofrene selv. La dem brenne sine brødre og søstre. Og ved å gjøre det, ble deres uskyld tatt fra dem. De ble på en måte dratt ned til bunnen av forfølgernes moral.

Hva tror du er meningen med Sauls dype overbevisning, at til og med i all denne ondskapen og gudløsheten ville han sørge for en skikkelig begravelse for en eneste liten gutt?

– Hans oppdrag er å begrave denne gutten. Han kan ikke begrave alle sammen. Det er denne ene han må begrave. Det er hans jobb, det er hans oppdrag fra nå av. Det er det som holder han i live. Jeg forsvarer alltid Saul. Folk kommer bort til meg etter å ha sett filmen og sier: «Denne fyren er en dumming, han er en idiot. Hvilken forskjell gjør det at han begraver denne ene gutten når så mange andre havner rett i ovnene?» Da svarer jeg: «Hør her. Bare fordi noe er upraktisk, betyr ikke det at det ikke er viktig eller til og meg avgjørende.» For Saul var det uhyre viktig å få gravlegge denne ene gutten, og jeg synes det er vakkert.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Uforstående unge

Frykter du for at fremtidige generasjoner ikke klarer å forstå Holocaust?

– Ungdommer drar til Auschwitz og tar selfies. Det er ikke fordi de mangler kunnskap. Disse ungdommene nekter ikke for at det skjedde, de vet det handler om seks millioner, de vet det handler om gass. Men de har ­ingen opplevelse av det.

Det er 71 år siden frigjøringen av Auschwitz. Har du likevel håp?

– Jeg tror ikke vi har lært av historien. Jeg tror folkemord fortsatt er mulig. Jeg trodde at det blodigste århundre lå bak oss, og at det 21. århundre skulle bli så mye bedre. Vi er 15 år inn i dette århundre, og det ser ikke så lovende ut.