Marerittet som ble virkelighet

«Tolv drept i angrep mot fransk satireblad.» NTBs hastemelding lyser mot oss fra mobiltelefonene.

Det er onsdag 7. januar 2015 og lunsjtid i redaksjonslokalene til Dagen. Som de fleste andre redaksjoner i landet mottar også vi en stri strøm av NTB-nyheter døgnet rundt. I avissjargongen kalles denne nyhetsstrømmen bare for byråfeeden. Fra feeden henter vi notiser. Vi bruker den som bakgrunnstoff for egne saker. Og så trykker vi også noen av NTBs lengre saker.

Slaktehus

Men de aller viktigste nyhetene til Norsk Telegrambyrå sendes ut som såkalte hastemeldinger. Enhver nyhetsjunkie med respekt for seg selv får denne typen nyhetsvarsel fra NTB rett inn på mobiltelefonen. Når slike meldinger sendes ut, skapes det en synkron konsert av piping og vibrering i journalistenes lommer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LEDER:Igjen drepes jøder i Europa

Vanligvis fiskes bare telefonene frem, meldingen registres og livet fortsetter som vanlig. Men slik er det ikke denne gangen. Tonene har knapt stilnet før vi er på bena med kurs for nærmeste TV-skjerm. På TV2 Nyhetskanalen blinker varselet på bunnen av skjermen. De ansatte i det franske bladet Charlie Hebdo har blitt massakrert. Et redaksjonslokale er forvandlet til et slaktehus.

Hevnet profeten

De første TV-bildene fra Paris er svært dramatiske. Tilskuere som ligger i skjul, har med mobilkameraer klart å filme attentatmennene mens de løper ut avCharlie Hebdos redaksjonslokaler. På opptakene hører man mellom skuddsalvene tydelig at det ropes «Allahu akbar» og «nå har vi hevnet profeten». Tydelige referanser til motivet bak ugjerningen: Charlie Hebdos trykking av Muhammed-tegninger.

Et mobilopptak tatt i fugleperspektiv fra et tak er spesielt opprørende. En skadet politimann – en medmuslim, skal det senere vise seg – ligger på bakken og ber tilsynelatende for sitt liv. Terroristen legger på nærmest militært vis våpenet mot skulderen og fyrer av. Politimannen rykker til og blir liggende livløs på bakken. Det tolvte dødsofferet i aksjonen mot Charlie Hebdo.

7. januar var datoen da kaldblodige journalistdrap ikke lenger bare var noe som skjedde i krigssoner og hos undertrykkende regimer, slik vi dessverre er blitt vant til. Nå krevde ytringsfriheten sine ofre også i hjertet av Europa – ja, faktisk akkurat i den byen og i det landet der den moderne ideen om alles rett til å uttrykke sin mening oppstod.

Jødehat

Men Paris-angrepet i januar skulle vise seg å ikke bare være et attentat mot våre frihetsverdier. Det var i høyeste grad også et antisemittisk angrep. To dager etter Charlie Hebdo-massakren slår et medlem av den samme terrorcellen til mot en jødisk koscher-butikk i den franske hovedstaden. Inn i supermarkedet stormer plutselig den tungt bevæpnede islamske terroristen Amedy Coulibaly. Når denne nye gisselaksjonen er over, ligger det fire jøder tilbake på gulvet. Brutalt myrdet.

Den islamske terrorens mål i Europa kan variere. Men det er en type mål som konstant befinner seg på toppen av terrorlisten. De jødiske.

Lars Vilks

Samme mønster så vi i det neste islamistiske angrepet måneden etter. Og da hadde terroren rykket enda nærmere oss. Den hadde kommet til Skandinavia.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lørdag 14. februar står ukrainske Inna Sjevtsjenko, lederen for feministgruppen Femen, på podiet i kulturhuset Krudttønden i København. Hun er en av talerne ved et arrangement med tittelen «Kunst, Blasfemi og Ytringsfrihed» som den såkalte Lars Vilks-komiteen står bak. Gruppen har som formål å sørge for at den kontroversielle svenske kunstneren Lars Vilks får muligheten til å opptre offentlig og bruke sin ytringsfrihet. Det er slett ingen selvfølge. De fleste tenker seg om både én og to ganger før de gir det vandrende terrormålet Vilks en talerstol. Vilks har vært en av Skandinavias mest drapstruede personer siden han i 2007 tegnet profeten Muhammed som en hund.

Men denne lørdagsettermiddagen i København har det altså lyktes. Snart skal hovedpersonen selv opp på scenen. Sjevtsjenko skal bare avslutte.

Lyden man ikke vil høre

Men Femen-lederen blir aldri ferdig med sin innledning. For midt i en setning avbrytes hun plutselig av en lyd som er både skremmende og lammende. Lyden man absolutt ikke vil høre. Den man har fryktet mest av alt. Den skarpe lyden av skudd.

I rask rekkefølge avfyres det mer enn 40 prosjektiler. Det skytes utenfra mot kulturhuset. Og skuddsalvene besvares både av dansk politi og de svenske livvaktene til Vilks.

Det er den 22 år gamle dansk-palestineren Omar Abdel Hamid El-Hussein som har åpnet ild. Lars Vilks er det antatte hovedmålet for angrepet. Men den radikaliserte tidligere småkriminelle islamisten klarer ikke å ta seg inn i selve kulturhuset. I stedet lar han kulene hagle mot Krudttøndens inngangsparti før han flykter fra stedet.

Den danske filmskaperen Finn Nørgaard befinner seg på feil sted til feil tid. Da skytingen opphører, ligger 55-åringen tilbake på bakken ved inngangspartiet, dødelig såret av prosjektilene fra El-Husseins automatvåpen.

Konfirmasjon

Terroristen kommer seg unna og klarer å holde seg i skjul til tross for en stor politijakt. Men utpå natten dukker han opp igjen. Utenfor Københavns hovedsynagoge. Der åpner han igjen ild.

Den jødiske vakten Dan Uzan blir drept av kuleregnet. To politifolk skades. Men synagoge-dramaet kunne lett ha blitt et mye større blodbad. For inne i det jødiske senteret foregikk det et konfirmasjonsarrangement med 80 personer til stede.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Vinterens to terrorangrep i Paris og København rystet Europa. Dessverre skulle det vise seg at de ikke var de siste i terroråret 2015.