Hva mener muslimer om jøder?

I en ny rapport av antisemittisme vil det bli kartlagt hva minoriteter mener om hverandre. – Dette er svært viktig i et multikulturelt Norge, sier forsker Øivind Kopperud ved HL-senteret.

– Den nye befolkningsundersøkelsen skal sluttføres i desember 2017. Her vil det også være en undersøkelse om ulike minoritetsgruppers holdninger til hverandre, sier Kopperud til Dagen. Han er glad for at det kommer en ny kartlegging om antisemittisme i Norge.

Forskeren sitter i prosjektgruppen for den nye undersøkelsen, som også vil gå dypere inn i nordmenns holdninger til muslimer og romfolk enn i undersøkelsen fra 2012.

– Dermed blir det fem år siden den forrige, og vi kan derfor se mulige endringer. Dette kunne vi ikke gjøre sist da det var første gang det var en undersøkelse av en slik størrelse og omfang, sier forskeren.

Minoriteter

I den forrige undersøkelsen var det lite søkelys på for eksempel hvordan den muslimske befolkning i Norge ser på jødene. Men i den nye kartleggingen skal forskerne også undersøke hva minoriteter i Norge mener om hverandre.

– Dette er veldig viktig i et multikulturelt Norge for å få frem nyansene blant ulike grupper, men ikke minst en bredere kartlegging av både positive og negative meninger, mener Kopperud.

Fornøyd med respons

Øivind Kopperud var koordinator for undersøkelsen «Antisemittisme i Norge?» som kom i 2012. Den tok opp den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Han er fornøyd med responsen i ettertid.

– Jeg synes at denne rapporten i det store og hele er fulgt godt opp av norske myndigheter. Siden den kom ut har regjeringen introdusert en handlingsplan mot antisemittisme, og de har besluttet å gjennomføre en ny undersøkelse, sier Kopperud.

Hatkriminalitet

Ett av forslagene i undersøkelsen fra 2012 var at det skulle innføres registrering og statistikk hos politiet av hatkriminalitet motivert av antisemittisme, blant annet med kartlegging av antisemittiske overgrep. Men dette tiltaket er ikke gjennomført.

– Det er ingen sentral landsdekkende registrering, selv om det er noen lokale statistikker ved enkelte politidistrikt. Jeg regner med at dette er også noe som regjeringens handlingsplan vil se nærmere på, sier Øivind Kopperud.

A ntisemittisme

– Hvordan vurderer du utviklingen når det gjelder antisemittismen i dagens Europa?

– Antisemittismen generelt i Europa er veldig varierende. Under finanskrisen så vi at antisemittismen økte i de landene som ble hardest rammet. Men selv om vi ser at det har vært en økning i antisemittiske hendelser i enkelte land - som vi blant annet på en tragisk måte har sett i Brussel, Paris og København – er også bildet litt mindre tydelig, svarer Kopperud.

Dessuten legger han til at den nyeste rapporten fra EUs overvåkningsorgan for menneskerettigheter (FRA) at det er en nedgang i antisemittisme i enkelte land, som for eksempel Tyskland. Samtidig presiserer han at det ikke alltid er en sammenheng mellom holdninger og handlinger.

Stabil norsk situasjon

Forskeren på HL-senteret viser til at i Norge har vi hatt en veldig stabil sosioøkonomisk situasjon i flere år. Dette har vært en sterk medvirkende årsak til at Norge og ellers i Skandinavia ligger på en relativt lav grad av antisemittisme i forhold til andre europeiske land.

– Men det betyr ikke at vi kan se økt radikalisering i enkelte miljøer, og mindre utsatt for antisemittiske hendelser enn andre sammenlignbare land. Det at angrep kan skje i København, betyr opplagt at det også kan skje i Norge, sier Øivind Kopperud.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.