Regjeringen skal lage plan mot jødehat
Norske foreldre trenger mer kunnskap om jøder og Holocaust, mener forfatter og jøde Monica Csango.
– Jeg får historier fra norske jøder som ikke har en så hyggelig hverdag som de burde ha. Jeg tenker at det er ennå mye å ta tak i, sier Monica Csango.
Journalisten, forfatteren og TV-personligheten har engasjert seg i kampen mot antisemittisme denne våren.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I går var hun invitert av EU/EØS-minister Vidar Helgesen (H) til Statsministerens kontor for å møte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) og dele innspill for hvordan jødehat kan bekjempes mer effektivt.
Ny plan
De er enige om at det må jobbes både kortsiktig og langsiktig. Sanners departement skal ha hovedansvaret for den nye handlingsplanen mot antisemittisme som er på trappene.
Regjeringen, Venstre og KrF har nemlig endelig blitt enige om at en handlingsplan må på plass.
Les også: Nå forventer KrF støtte til ny plan mot jødehat
Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen slapp nyheten på KrFs landsmøte i helgen. KrF har i flere år prøvd å få i stand en handlingsplan mot jødehat, men har blitt nedstemt i Stortinget. Tiltak er heller lagt inn under andre handlingsplaner.
– Nå har vi blitt enige om at det er riktig å utarbeide en handlingsplan for å ha et lengre perspektiv på tiltakene som blir iverksatt, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Dagen.
I april uttalte utenriksminister Børge Brende at «et Europa uten jøder er ikke Europa».
Foreldre-tiltak
KrF har blant annet foreslått å styrke undervisningen om antisemittisme i skolene, markere Holocaust-dagen hvert år og gi lærere mer kunnskap om begge deler.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Foruten tiltak i skolene, mener Csango at foreldrene trenger å følges opp.
– Vi må kartlegge hva foreldrene trenger i kommunikasjonen med barna sine. I bunn og grunn handler dette mye språkbruk og ren kunnskap. Kanskje må vi øke kunnskapen om jøders liv, og fortelle historier om Holocaust på en mer forståelig måte, sier Csango.
– Hvilke tiltak skal til for å endre foreldres holdninger?
– Kanskje noen foreldre føler at de kommer til kort og ikke kan nok. Kanskje de i tettere samarbeid med skolene kan ha en dialog som kan virke preventivt. Det er et litt omfattende arbeid, men jeg tror at foreldre, lærere og elever er litt av nøkkelen i det store bildet, sier hun.
Kommunal- og moderniseringsminister Sanner er enig med Csango i at jødehat også må bekjempes hos foreldregenerasjonen.
– Hva foreldre snakker om seg i mellom, har stor betydning for holdningene barna får og formidler videre, sier Sanner.
Engasjert regjering
Csango mener at KrFs forslag til handlingsplan bør ligge til grunn for regjeringens arbeid med en ny plan.
– Mange vesentlige aspekter er med der, som jeg håper kan synes om noen år som konkrete resultater i samfunnet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun har et håp at handlingsplanen er på plass våren 2016, og opplevde møtet med statsrådene veldig positivt.
– Mest av alt opplever jeg en inderlighet og et ønske om innsikt. Nå er de selv både engasjert og interessert i problemstillingene, og jeg opplever et driv for å få ting gjort, sier forfatteren.
Europeisk problem
Arbeidet med handlingsplanen er ikke i gang enda, og følgelig er ingen sluttdato satt for prosjektet.
Foreløpig har regjeringen startet med å få kontakt med ulike stemmer som engasjerer seg i kampen mot antisemittisme.
– Jeg er opptatt av at det vi gjør skal være kunnskapsbasert, men også erfaringsbasert, så vi ønsker god kontakt med mennesker fra det jødiske samfunnet. Så må vi ha en diskusjon om hvilke tiltak som vil være mest effektive for å få en sosial mobilisering mot antisemittisme, sier Sanner.
EU/EØS-minister Vidar Helgesen understreker at antisemittisme også er et europeisk problem, som krever at vi setter jødehatet i en europeisk sammenheng.
Forslag til tiltak
1. Sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og Holocaust i lærerutdanningen.
2. Vurdere å opprette universitetsprofessorater i jødedom og antisemittisme, for å styrke lærerutdanningen på disse områdene.
3. Læreplanen i grunnskole og videregående skole må omfatte forebygging av antisemittisme, herunder obligatorisk undervisning om antisemittisme og Holocaust i relevante fag og bedre læringsmateriell som både vektlegger økt kunnskap og holdningsskapende arbeid.
4. Bedre økonomiske støtteordninger slik at klasser på ungdomstrinnet eller videregående skole får mulighet til å dra på studietur til tidligere konsentrasjonsleire, uten å komme i konflikt med gratisprinsippet.
5. Årlig markering av Holocaust-dagen på alle skoler.
Kilde: KrFs forslag til tiltak mot antisemittisme
