Solberg gjentok beklagelse for jødedeportasjonen

– Vi må ikke glemme, og vi må lære av de feil som er gjort, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun talte under markeringen for deportasjonen av norske jøder.

Søndag var det 75 år siden 529 jøder ble deportert med transportskipet D/S Donau til den polske byen Szczecin, for deretter å bli sendt med tog til konsentrasjons- og utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Til sammen ble 773 jøder deportert fra Norge. Kun 38 overlevde.

Det er en svært viktig historie, en smertelig og sann historie, innledet Solberg i sin tale. I løpet av krigsårene ble nesten en tredel av den jødiske befolkningen i Norge drept.

– Denne markeringen er viktig. For den norske hukommelsen, men også for den norske framtiden, sa Solberg.

Kronprinsesse Mette-Marit, som er på bedringens vei etter å ha vært syk med krystallsyke, var blant gjestene under minnemarkeringen i Universitetets aula i Oslo søndag kveld.

Beklaget

Solberg kom inn på at ansvaret også hører hjemme i Norge.

I anledning den internasjonale holocaustdagen i 2012 beklaget daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) arrestasjoner og deportasjoner av jøder på norsk jord. Det var første gang en norsk statsminister uttrykte en offisiell beklagelse.

– Jeg vil gjenta beklagelsen her i dag, sa Solberg.

Hun viste til det viktige arbeidet som historiefortellere og jødiske tidsvitner, som Samuel Steinmann og Julius Paltiel, har gjort. Nå som de har gått bort, må historien fortelles videre til barn og kommende generasjoner, understreket hun.

– Av historien har vi lært at vi ikke skal tålelitt antisemittisme. Vi skal ikke aksepterenoe antisemittisme, sa Solberg.

Hatefulle ytringer

Hun trakk også linjer til dagens bekymring for omfanget av hatefulle ytringer. Ytringer som kommer til uttrykk blant annet i sosiale medier, i skolegården eller i kommentarfeltene.

– Vi må skape et klima for ytringer og debatt der alle skal kunne delta uten å bli møtt med hat, hets og trusler – men heller med uenighet og motytringer, sa Solberg, som er glad for at det jødiske miljøet i dag er en synlig minoritet som deltar aktivt i samfunnsdebatten.

Nazidemonstrasjon

Det jødiske samfunn er ikke opptatt av å dyrke fortiden, men det er viktig at historien ikke glemmes, understreket Rita Abrahamsen fra Det Jødiske Samfunn i Trondheim. Hun viste til dagsaktuelle eksempler:

– Vi ser igjen nazister marsjere i norske gater, mens norsk politi står passive. Vi trodde dette var noe som var passert, sa hun.

Nylig arrangerte Studentersamfundet i Trondheim en fest der bartenderne brukte nazist-uniformer og dørvaktene hadde lekevåpen. Abrahamsen synes begge episodene representerer skremmende utvikling.

– Det første er reelle politiske holdninger. Det andre er historieløshet eller dumskap. Et skremmende lavt refleksjonsnivå og en hån mot ofrene, sa hun.

Mer kunnskap

Minnemarkeringen ble arrangert av Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, Det Jødiske Samfunn i Trondheim og Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).

Direktør for HL-senteret Guri Hjeltnes påpekte at forskning om hva som skjedde med de norske jødene, har blitt betraktelig styrket i løpet av de siste tiårene.

– Nå kan også allmennheten mer. Historien har annen posisjon i fortellingen om landet, tross alt, sa hun.

Dagen for jødiske arrestasjoner, deportasjon og holocaustdagen er nå dager man merker, husker og markerer, framholdt Hjeltnes.