Nyvalg kan bli ny triumf for Netanyahu

De første meningsmålingene som er tatt opp etter endringene i den israelske regjeringen, tyder på at høyresiden blir styrket frem mot nyvalget i mars.

Benjamin Netanyahu opplevde den indre opposisjonen i regjeringen så krevende at han valgte å sparke to statsråder. I kjølvannet av uroen blir det også nyvalg til Knesset 17. mars.

Ennå ligger valgkampen foran, og mye kan skje frem mot da. I Israel blir også innenrikspolitikken preget av forholdet til omverdenen, og situasjonen i landene rundt Israel kan få stor betydning når velgerne skal si sitt. Men på de meningsmålingene som er tatt opp de siste dagene, ser det ut for at Netanyahu kan gå mot sin fjerde periode som statsminister.

Styringsdyktig

På Kanal 10s måling tirsdag kveld fikk Likud 22 seter, mot dagens 18. Det samme fikk de på Kanal 2s måling, mot 23 på Wallas måling, som ble tatt opp dagen etter. Altså en klar fremgang på alle tre målingene.

I det sittende Knesset var Benjamin Netanyahu avhengig av en forholdsvis bred allianse for å sikre seg et styringsdyktig flertall. Dette har gjort de indre spenningene i regjeringen betydelige, ikke minst overfor sentrum/venstre-partiene Yesh Atid, ledet av Yair Lapid, og Hatnua, ledet av Tzipi Livni. Når disse to nå forlater regjeringen, håper nok Netanyahu på noe mer arbeidsro.

Men forholdet til høyresiden er heller ikke smertefritt. Under sommerens Gaza-krig fremmet blant andre utenriksminister Avigdor Lieberman tydelig kritikk mot regjeringens handlemåte.

Større flertall

Times of Israel-redaktør David Horovitz, tidligere redaktør i Jerusalem Post, mener å se tydelige tegn til en høyredreining blant israelske velgere.

Han peker på en mulig allianse mellom Likud, Israel Beiteinu, og et foreløpig navnløst parti ledet av Moshe Kahlon, som kan vinne omkring 50 av de 120 setene. Sammen med partiet Jødisk hjem kan disse utgjøre en koalisjon med omkring 66-68 seter i nasjonalforsamlingen. Dermed vil ikke sårbarheten være like stor som om man bare såvidt har flertall.

Ut av Knesset?

Israelsk politikk kan ofte fortone seg noe uoversiktlig. Partier kommer og går, og alliansene beveger seg på kryss og tvers.

Partiet Kadima, som nå avdøde statsminister Ariel Sharon opprettet etter interne konflikter i Likud, ser ut til å kunne falle ut av Knesset ved valget i mars.

Tidligere partileder Tzipi Livni tapte maktkampen mot Shaul Mofaz i 2012, og dannet etter hvert sentrumspartiet Hatnuah. Men også dette partiet må jobbe hardt for å ikke forsvinne ut av horisonten etter 17. mars.

Paranoia

Under en avskjedsseremoni i Justisdepartementet sa Livni ifølge Jerusalem Post at hun nå begynte en kamp for livet. Bare noen timer før hun ble avskjediget tirsdag, gikk Livni hardt ut mot Netanyahu og anklaget regjeringen hans for både ekstremisme og paranoia, og uten evne til å bekjempe terrorisme og fremdeles opprettholde frihet og sionisme.

Hun anklaget dessuten statsministeren for å sette ulike sektorer i Israel opp mot hverandre, og mente at Netanyahus lovforslag om å definere landets jødiskhet innebar et brudd med tanken om å balansere sionisme mot demokratiske prinsipper.

Regjeringsparti

Statsminister Netanyahu har på sin side understreket at valget handler om én ting: Hvem som skal lede landet. Ifølge Jerusalem Post viser han til Israels utfordringer når det gjelder både sikkerhet og finansielle spørsmål, og understreker behovet for et sterkt regjeringsparti. Han mener Likud er det eneste partiet som kan fylle denne rollen.

– Ugunstig løsning

Likud ble størst i valget til Knesset i 2013, men måtte gå bredt ut for å danne regjering. Statsministeren mener at den nåværende koalisjonen ble tvunget på ham. Ved neste korsvei ønsker han seg en regjering som er bred nok til at ingen kan velte den.

– Regjeringen har vært under et konstant press. Landet kan ikke bli styrt på denne måten. Nyvalg er ingen gunstig løsning, men det er mange ganger verre å bli angrepet fra innsiden, sier Netanyahu til Jerusalem Post.

Den israelske regjeringen har vært splittet i flere saker, blant annet når det gjelder utformingen av statsbudsjettet for 2015. Et annet svært betent spørsmål er det Netanyahu-støttede forslaget om å definere Israel som en jødisk nasjonalstat, et forslag som regjeringen godkjente i forrige måned.