– Ingen tredje intifada

Salafister ypper seg på Gazastripen. Volden på Vestbredden og i Øst-Jerusalem har økt. Intet nytt, mener Midtøsten-ekspert.

– Noen uker med uroligheter er ikke nok til å kalle det en intifada, sier Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit til Dagen.

– Etter den første intifadaen har vi sett mange slike kortere perioder med sammenstøt. Man kan først begynne å snakke om en ny intifada når uroen har vart så lenge at det er blitt etablert strukturer på begge sider og situasjonen ser ut til å gå inn i permanent modus, forklarer hun.

– Det Mahmoud Abbas sa i forrige uke kan imidlertid være et signal om at man kanskje er på vei inn i en ny periode, sier ILPI-forskeren og sikter til den palestinske presidentens tale for FNs hovedforsamling forrige onsdag der han blant annet gikk inn for å skrinlegge Oslo-avtalen.

Raketter fra Gaza

De siste ukene har temperaturen på Vestbredden og i Øst-Jerusalem steget. Også i luftrommet mellom Gaza og Israel har det vært et høyt aktivitetsnivå de siste ukene, senest demonstrert på søndag da to raketter ble skutt fra stripen og mot den sørlige grensebyen Eshkol.

LES: IS-gruppe bak rakettangrep

Mandag morgen gikk en salafist-gruppe med navn Omar Hadid-brigaden ut og påsto at det var de som sto bak oppskytningene. Brigaden har sterke bånd til Islamsk stat (IS) og skal angivelig ha forsøkt å utfordre Hamas’ styresett i den palestinske enklaven. Mandag kom for øvrig også svaret fra Israel, i form av to raketter mot militære Hamas-installasjoner nord på Gazastripen.

Dagen skrev mandag at salafistene håper å utløse en ny krig mot Israel, noe som vil svekke Hamas og etterlate et maktvakuum som gruppen selv ønsker å fylle.

Prioriterer Israel

Dette er ikke første gang Hellestveit hører om Omar Hadid-brigaden.

– Den islamske stat (IS) og organisasjonens postkoloniale statsbyggingsprosjekt representerer en kjempeutfordring for Hamas, og det har oppstått flere mindre grupper på Gazastripen det siste året med klare sympatier i den retningen, sier hun.

– Den ene gruppen, som heter Tilhengere av Islamsk stat i Det hellige land har angrepet Hamas direkte. Og så har du grupper som Omar Hadid-brigaden, legger forskeren til.

– Denne gruppen er oppkalt etter en kriger fra tidlig IS-historie, og er en av de gamle aktørene i Irak etter den amerikanske invasjonen. På det tidspunktet var gruppen fremdeles al-Qaida.

– Omar Hadid-brigaden ble registrert på Gaza tidligere i år. Gruppen hadde en slags offensiv mot Hamas hvor de anklaget dem for å samarbeide med Israel, samt fange og torturere jihadister. Brigaden ba Hamas om ikke å kjempe mot sine egne, men heller være med i kampen mot Israel. Selv om gruppen er IS-linket ønsker de heller å slåss mot Israel enn mot Hamas, sier Hellestveit.

Like interesser

– Hvor mange er salafistene på Gazastripen? Og er det reelt og tro at disse kan utfordre Hamas?

– Det er det helt umulig å vite. Samtidig er det et definisjonsspørsmål når det gjelder hvem som tilhører hvem. Hamas er en velorganisert bevegelse, og langt ifra salafister, som forsøker å motarbeide at slike mindre grupper får etablere seg på Gazastripen. De prøver å minske rekrutteringspotensialet, noe som er en stor utfordring. Her har Israel og Hamas helt sammenfallende interesser.

LEDER: Det største hinderet for fred

Derfor mener hun at IS på en måte skjærer Israel og Hamas over én kam.

– IS har i dag en veldig klar holdning til alle aktører som samarbeider med vestlige land og deres lakeier i Midtøsten. I dette sjiktet finner man både Israel og Hamas.

Uforandret situasjon

Da Dagen besøkte Gazastripen i sommer, var doktor og samfunnsdebattant Mukhaimar Abu Saada klar på at det å ta over Gaza var en umulig oppgave.

– Å ta over Gaza er bare en drøm, sa Saada, som underviser ved al-Azhar-universitet i Gaza by, til Dagen den gang.

LES: Hamas til Dagen: – Vi frykter ikke IS

Uttalelsen kom i kjølvannet av at IS truet med å styrte Hamas og ta over makten på Gazastripen.

– Slik situasjonen er nå har ikke salafistene en sjanse, fortsatte Saada, som karakteriserte det hele som mer enn en kald krig.

Hellestveit ser ikke at situasjonen har forandret seg nevneverdig siden sommeren.

– Nei, situasjonen har ikke forandret seg de siste månedene. Jeg tror ikke det er relevant at IS skal styrte Hamas. Det er ikke snakk om den typen trusler. Tilstedeværelsen er usynlig og består i å jobbe under overflaten. Noen få symbolske terroraksjoner kan man imidlertid se av og til.